Gamle tredører i kulturminnebygg har historisk verdi, men kan være blant de svakere punktene med hensyn til byggets brannsikkerhet. Det er ofte ønskelig å forbedre brannmotstanden til dørene, men dette er vanskelig å få til uten å påføre dem skade.
Les også: Gamle dører lever videre
Ny veileder øker brannmotstanden
En ny veileder fra FRIC (The Fire Research and Innovation Centre) foreslår imidlertid hvordan glass, beskyttelsesplater, tetningslister, beslag og dørkarmer kan monteres på døren for å oppnå en brannmotstand på cirka 30 minutter.
Tiltenkt bruk av veilederen er når bytte av dør ikke er mulig eller ønskelig av antikvariske grunner.
– Branntesting har gitt oss ny og verdifull innsikt i hvordan slike dører kan oppgraderes. I tillegg er det miljøvennlig å oppgradere og gjenbruke dørene i stedet for å kaste dem og erstatte dem med nye, sier forfatter og SINTEF-forsker, Anne-Marit Haukø.
Inngrep bør være så lite inngripende som mulig
Disse typene eldre dører har typisk en tykkelse på 40-50 mm, med glass på øvre del og en tynnere trefylling på nedre del. Av antikvariske årsaker bør inngrepene på dørene begrenses, og om mulig være reverserbare.
– Vi gjennomførte totalt fire branntester, med to små dørmodeller i hver test. Ulike løsninger for montering av brannsikkert glass, gipsplater og tetningslister ble testet, forklarer Haukø.
Hovedkonklusjonene fra branntestene er:
- Glass må ha en brannmotstand på minimum 30 minutter (integritet og isolasjon) og være forsvarlig festet med stålrammer eller stålvinkler.
- Tynnere deler som trefyllinger kan oppgraderes med steinull og 12,5 mm robuste gipsplater.
- Både svellende lister og gummipakninger skal monteres rundt dørbladet.
- Spalten mellom dørkarm og vegg skal tettes med steinull og brannfugemasse.
RISE Fire Research, SINTEF og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har hatt et tett samarbeid i dette prosjektet, sammen med Trøndelag Brann- og Redningstjeneste IKS (TBRT).