Sjetteklassingene fra flere skoler var invitert til gården på Sagene for å lære om tradisjonshåndverk i regi av Fortidsminneforeningen med støtte fra Sparebankstiftelsen DnB.
Løven som beskytter
Spente og nysgjerrige 11-åringer ankommer Vøienvolden Gård tidlig en varm og lovende maidag.
– Hva slags dyr tror dere dette er?, spør Mathilde Sprovin, leder for Fortidsminneforeningens program; «Kulturminner for alle». Hun viser fram Urnesløven i logoen til Fortidsminneforeningen.
– Kanskje en hest, svarer én, en antilope! sier en annen, mens en tredje synes det ligner en ørn som har menneskekropp og litt rare bein. Forslagene er mange, og kreative.
– Det er en løve, sier Mathilde Sprovin til barnas store forbauselse.
– Denne utskjæringen ble laget for nesten 1000 år siden! Det er ikke sikkert at håndverkeren som laget den, hadde sett en løve noen gang, så han skar den inn i treet slik han trodde at en løve så ut. Løven symboliserer et beskyttende vesen. Én som passer på, slik Fortidsminneforeningen ønsker å ta vare på og passe på gamle bygninger som representerer vår kultur, forklarer Sprovin.
Fire håndverk
De fire ulike stasjonene elevene skal gjennom denne dagen representerer hver sine tradisjonshåndverk. Det er koking av komposisjonsmaling, teglsteinsmuring, lafting og vindusrestaurering. Dette er nytt og forskjellig fra barnas vanlige hverdag. Læreren deres antar at det er første gang at de tar i en øks eller lærer at området de bor i tidligere lå godt utenfor byen. Omgitt av gamle låvebygg og stabbur, urgamle lønnetrær og grønne hager, setter elevene i gang med de ulike kursoppleggene.
– Hvorfor tror dere vi maler? spør malermester Ida Gamre. Elevene skal snart forstå at maling av husvegger ikke bare er gjort av dekorative årsaker, men også for å beskytte treverk mot fukt, råte og slitasje. Malingen blir kokt på gammeldags vis med vann, linolje, rugmel, jernvitriol og pigmenter. Alle barna får male en planke som de kan ta med hjem.
Muring sentralt
Knut Fjeld leder murestasjonen. Her lærer barna om hvordan muring har vært en sentral del av byggeskikken i Norge de siste århundrene. Mørtel, teglstein, kapping, blanding, hogging og legging. Mens mørtelen blandes med vann, er det flere av barna som får seg en avkjølende dusj av hageslangen denne solrike maidagen.
Fingre i klem
Fortidsminneforeningen har gått til innkjøp av et lite laftet hus, og elevene forsøker seg på byggeteknikken. – Au! utbryter Thomas (11) idet han klemmer fingeren mellom stokkene. Dette er ingen vanlig skoledag! Tømrermester Peder Nerli lar barna prøve øks, og de jubler, men blir fort sjokkert over hvor tungt det er å kløyve tømmerstokker.
Gode på vinduer
Håkon Gøthesen leder stasjonen der elevene får prøve seg på vindusrestaurering. Barna skjærer glass, kitter og høvler. De er bemerkelsesverdig flinke til å feste vinduene med glassmesterstift. Nøysomme unge barnehender hamrer forsiktig så ikke rutene skal sprekke. – Kjempebra! lyder Håkons attest.
En dag de ikke glemmer
I lunsjpausen får elevene prøve å gå på stylter mellom stabbur og potetkjeller på Vøienvolden. Én har fått en flis, og én annen et blåmerke. To har fått myggestikk og ganske mange har blitt våte etter at murermester Knuts rampete dusj med hageslangen. Dette blir en dag de sent vil glemme. Kanskje har Fortidsminneforeningen sådd noen frø i nasjonens neste generasjon tradisjonshåndverkere for å bevare landets kulturminner.