Buskerud bygningsvernsenter og Norsk Håndverksinstitutt inviterte til håndverkerseminaret om tradisjonen rundt hogging og telging av bjelker i Oslofjordområdet tidlig i april.
Det ble arrangert på Rødtangen utenfor det tidligere ladestedet Holmsbu og samlet en god gjeng med håndverkere. Utgangspunktet for seminaret var undersøkelser av såkalte bjelkehoggerøkser, det vil si sakseslipte økser på 3-5 kg med en egglengde på 7 til 9 tommer, som ble brukt til å hogge bjelker til hollenderhandel. Buskerud bygningsvernsenter har fått låne økser fra samlingen til Drammens museum og fra flere bygdesamlinger i nedre Buskerud. Med disse øksene som utgangspunkt, er det smidd kopier som ble brukt på seminaret.
Studere bjelkene på bilder
Siden bjelkene ble eksportert, vet vi ikke nøyaktig hvordan de var, men ved hjelp av gamle fotografier, malerier og skriftlig kildemateriale, kan vi danne oss et bilde av hvordan de så ut og hvordan øksene ble brukt.
Seminaret bestod av både foredrag og samtaler om det vi kjenner fra tradisjonen, og praktisk øving og prøving med økser og tømmer. Følgende problemstillinger ble undersøkt:
- Hva er det med disse spesialiserte, tunge sakseslipte øksene som gjorde at de ble foretrukket av bjelkehoggerne?
- Hva skiller østlandsøksene og eventuelt hogginga fra andre tradisjoner, og i hvilken grad påvirket de sakseslipte øksene tømringen av hus?
- Hva slags arbeidsmåte og teknikker brukte bjelkehoggerne? Det vil si selve hoggearbeidet og hva slags annet verktøy og metoder som ble brukt. Som for eksempel festing, snoring, lodding, skåring, klamphogging o.l.
- Hva slags dimensjoner og kvaliteter var det på trelasten som ble eksportert til Nederland?
Flere typer økser ble brukt
Bjelkehoggerne benyttet forskjellige framgangsmåter for arbeidet og flere ulike typer økser. Det ble hogd bjelker til Holland, England, Danmark, Frankrike av de samme bjelkehoggerne, og det var mange forskjellige kvaliteter og dimensjoner. Et viktig moment på seminaret var å sammenligne sakseslipte bjelkehoggerøkser og andre knivslipte økser.
Hustømmer i området ble undersøk for å finne spor etter bjelkehoggerøksene. Deltakerne så også på takbjelkene i Holmsbu kirke og i den gamle tollboden på Rødtangen.
Få har erfaring
Tømrermester og tradisjonshåndverker på Buskerud bygningsvernsenter, Ivar Jørstad, var den som tok initiativ til seminaret.
– Vi kjenner ikke i dag til at det er noen som har erfaring med denne typen økser. Takket være innspill fra mange dyktige håndverkere, har vi kommet et stykke på vei med teknikken og kunnskapen om bruken av de sakseslipte bjelkehoggerøksene. Så gjenstår det å jobbe med øksene over tid. Da dukker det helt sikkert opp mange interessante detaljer for oss som er opptatt av gammelt håndverk, mener Jørstad.
Han ledet seminaret og hadde med seg veiledere som bidro med sin spesialkompetanse. Det var Jarle Hugstmyr fra Norsk Håndverksinstitutt, Trond Oalann fra Hordaland fylkeskommune og tømrer Axel Weller fra Tyskland.
Fakta: Buskerud bygningsvernsenter
Et kurs- og kompetansesenter for tradisjonshåndverk og praktisk bygningsvern, og er en del av den regionale kulturminneforvaltningen i Buskerud fylkeskommune. Senteret ble opprettet i 2010 og var et av de første bygningsvernsentrene i Norge.
Hovedmålsettingen: Å øke kompetansen på antikvarisk istandsetting og tradisjonshåndverk blant håndverkere.
Tilbyr kurs, opplæringstiltak, fagseminar m.m. i hovedsak for håndverkere, men også for eiere av fredete og verneverdige hus. Har et formidlingstilbud for videregående elever i samarbeid med Den Kulturelle skolesekken.
Les mer på nettsidene: https://www.bfk.no/Buskerud-bygningsvernsenter/
Camilla P. Nilsen er rådgiver bygningsvern ved Buskerud bygningsvernsenter
Fakta: Hollendertida
Wikipedias presentasjon av Hollendertida:
Hollendertiden er i Norges historie en betegnelse på perioden fra omkring 1500 til omkring 1800/1850[1], spesielt i forbindelse med kysthistorie på Sørlandet, Østlandet og på Vestlandet helt opp til Nordmøre.
Nederland ble på 1500- og 1600-tallet den ledende skipsbyggernasjonen på det europeiske kontinentet. Å beholde denne posisjonen fordret tilgang på store mengder tømmer av god kvalitet; for å lage skipsplanker er det nødvendig med lange, rette trær med nok spenst til å kunne bøyes og nok rigiditet til å tåle hardt vær. Nederland var fattig på egnet skog, mens Norge hadde store mengder tømmer som kunne kjøpes til en rimelig pris. Dermed startet en omfattende handel mellom Nederland og norske ladesteder.
(..)
I tillegg til at skogeiere og sagbrukseiere kunne tjene godt på handelen, kom den også ladestedene til gode på en svært direkte måte, ettersom det var eksporttoll på tømmer. Tollinntektene fra tømmereksport var mange steder enorme, og annen handel og industri vokste opp som følge av velstanden. Mange av ladestedene kunne derfor klare seg godt økonomisk også etter at tømmereksporten ble borte.