– Rått tømmer er mye hyggeligere å hogge i!

– De neste tre årene skal vi forsøke å gjøre utførelsen vår lik det tømrerne gjorde på begynnelsen av 1800-tallet, sier tømrermester Ivar Jørstad ved bygningsvernsenteret.

Regnet pøser ned over den store laftekassa, studentene og instruktør Jørn Berget.

– Tre måneder i året skal de fire studentene lære mye om lafting og annet tradisjonshåndverk her på læringsarenaen i Buskerud, sier rådgiver Linn Marie Krogsrud ved bygningsvernsenteret.

– Teorien får de i Trondheim. Her skal de fullføre et sandsværhus over to etasjer i løpet av sine fire år på studiet, forklarer Jørstad.

I vinter hogdge de tømmeret og kjørte det ned med hest og doning. Nå laftes det, før studentene skal grave ut tomta i sommer og tørrmure til høsten.

– Studentene skal lage alt på dette bygget. Laftinga først, så takkonstruksjon og bordtak. I tredje året skal de lage dører og vinduer med eget tømmer som vi allerede har hogd og sagd opp. Det skal ligge i 2 1/2 år før det kan brukes, sier Jørstad.

Her har studentene en unik mulighet til å dykke ned i det gamle håndverket.

– Vi skal ikke bare kopiere et gammelt hus med nye verktøy – her forsøker vi å finne fram til de reelle arbeidsmetodene og gjøre dette på så lik måte som overhodet mulig, sier tømrermesteren.

Bredere og bedre

Håndverker og student Ulf Eriksen fra Drøbak tar en kjapp matbit inne i bygningsvernsenteret – en restaurert soldatbrakke på Lågdalsmuseet.

– Det er klart jeg vil bli bedre på dette. Jeg blir en bred håndverker på tømring, lafting, vanlig stenderverk og reisverk, vinduer og dører, sier Eriksen som tenkte seg godt om før han meldte seg på studiet.

Hjemme i Drøbak arbeider Eriksens eget firma med bygningsvern og er i gang på områdets største gård, Solgry.

– Nå restaurerer jeg panel, dører og vinduer der så ja, jeg er nok litt innafor allerede. Men dette er jo lafting med eksperter! Og så er det et kjempetrivelig miljø. Jeg må også skryte litt av bygningsvernsenteret som er flinke og legger ned mye jobb i at vi skal ha en god læringsarena her, sier Ulf Eriksen.

Bare med øks

Studentene har besøkt et tilsvarende hus som det de lafter nå. De har tegnet opp huset på Sandsvær og undersøkt material- og metodebruk som ble brukt der.

– Derfor gjøres all laftinga bare med øks, siden vi ikke har sett spor etter bruk av sag eller hoggjern på det opprinnelige laftet, forklarer Ivar Jørstad.

Det laftes med gran i ganske små dimensjoner som i det opprinnelige huset.

– Nå til dags er det ikke mange som lafter med gran eller rått tømmer. De fleste kjøper ferdig tørket tømmer. Men dette er mye hyggeligere å hogge i, selv om det er tyngre å løfte på og så får vi utfordringen med at dette vil krype litt. Men sånn var det på det gamle huset og denne metoden var ikke uvanlig før, sier Jørstad.

Glippene i laftet skal senere tettes med husmose, forklarer restaureringshåndverker Jørn Berget fra Bø i Telemark.

– Å være instruktør og lære flinke tømrere mer om lafting, er et drømmeoppdrag. Her jobber vi manuelt i ro og mak, uten støyende maskiner. Når vi finner en naturlig rytme, er det så trivelig som det kan bli, sier Berget.

Han har laftet og restaurert eldre trehus i 22 år og føler seg nå forpliktet til å lære faget videre til yngre håndverkere.

– Jeg har jo også lært dette av noen. Alle håndverkere blir eldre og tradisjonene våre må føres videre, så dette er virkelig meningsfullt, sier Jørn Berget.

Fakta: Studium i tradisjonelt bygghåndverk

Bachelorprogram over fire år ved NTNU med fullstendig tittel: Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern

16 kandidater tas opp hvert tredje år og neste opptak er høsten 2021.

Opptakskrav er generell studiekompetanse og relevant svennebrev.

Undervisningen legger vekt på aktiv bruk av internett, bl.a. i forbindelse med veiledning og innlevering av obligatoriske oppgaver. Det blir lagt opp til 6–9 samlingsuker ved NTNU per år, 12 uker praksis på læringsarena og andre samlinger. På våren i fjerde studieår gjennomfører studentene en bacheloroppgave.