81-årige Bojer Godal med ny bok om lafting

Laftebøkene skriver han sammen med Henning Olstad og Steinar Moldal. Den første gikk inn i det grunnleggende med lafting, det andre bindet handler om kategorier av hus som er bygd til ulike formål. Det tredje bindet er selvsagt under planlegging. Det skal handle om et hus som bygges i Bygningshistorisk park og som skal vise flere lafteteknikker, forteller forfatteren i innledningen til bind 2.

To foredrag på rappen

Nylig var han på besøk i Naturvernforbundets lokallag i Nittedal i Akershus der han holdt et foredrag i over en time om miljøvennlig skogsdrift før han tilbød seg å fortsette med et foredrag om materialkunnskap. Og slik ble det, med knappenålsstille tilhørere i enda en time.

 

Et varsku om plantefelt

Bojer Godal forklarte hvordan vi kan få godt tømmer ved å styre lystilgangen, hvordan man kan stoppe veksten for å få mye kjerneved, om hvor godt trærne har av å vokse sammen, og om hvordan trær i alle dimensjoner kan brukes til noe.

Bjørk trives godt med gran, og bidrar til at grana ikke råtner like lett som den gjør i plantefelt. Et flersidig skogbruk støtter også klimamålene om lavere CO₂-utslipp.

Bojer Godal advarer skogeiere mot de ensidige plantefeltene med gran fordi grana vokser så fort, og får en dårligere kvalitet. Den utvikler også et dårligere genmateriale til de kommende generasjonene.

Må kjenne tømmeret

Godal tar til orde for å benytte materialer av samme kvalitet som det var opprinnelig til restaurering av eldre bygg. Det nytter ikke kjøpe noe ferdig skjært i byggevarebutikkene. Restaureringshåndverkerne må derfor selv ut i skogen for å hente de kvalitetene de er ute etter, ellers blir det feil, mener han.

 

Betaler dobbelt for kvalitet

– På Nordmøre har vi avtaler med skogeiere om at de ikke tar ut trær fra områder med gode kvaliteter uten at vi er med på hogsten, fortalte Bojer Godal da en skogeier påpekte at dagens driftsformer er nødvendig for å drive lønnsomt.

– Til gjengjeld får skogeieren dobbelt betalt sammenlignet med om det ble levert direkte til et sagbruk. Slik kan vi gjøre det fordi vi får med hele treet, og kan utnytte hele stokken enn om vi kjøpte den som vanlig tømmer, forklarte han.

– Det har også vært aktuelt å betale depositum til skogeiere for at han skulle vente med å hogge spesielt godt tømmer, la han til.

 

Handverket er vegen mot målet

Fagbokforlaget som gir ut laftebøkene, skriver blant annet dette i en pressemelding:

«Det går fram av band 1 at Noreg har ein vilter flora av ulike slags laft. I dette bandet freistar vi å gjera ein ny vri når det gjeld systematikken. Framlegget vårt baserer seg på prosessen. For den som skal lafte, er det prosessen som gjeld. Handverket er vegen fram til målet.»

 

En dominerende teknikk

Bind 2 har tre medforfattere: Henrik Mørch, Åge Magnar Broløkken og Marte Boro.

Kapitlet Henrik Mørch og Åge Magnar Broløkken har skrevet, er en studentoppgave ved NTNU. Det handler om  findalslaftet som var en dominerende teknikk, men som døde ut med svartedauden på 1300-tallet.

Marte Boro hos riksantivaren skriver et kapittel om miljøegenskapene til tømmerhus.