Den allsidige håndverker-nestoren på 84 år, uttaler seg med stor faglig tyngde. I forbindelse med lansering av det fjerde bindet av bøkene «Om å lafte» som han har skrevet sammen med Steinar Moldal og Henning Olstad, påpeker han at det er stort behov for håndverkere som kan restaurere laft. Godal anslår at det trengs 4–500 nye håndverkere årlig for å reparere de mange laftebyggene vi har her i landet. Men i tømrerutdanningen er jo lafting helt borte!
Voksne før de får øvd tilstrekkelig
Dessuten kommer håndverkere seint i gang sammenlignet med idrettsutøvere og musikere. De begynner gjerne når de er omkring 10 år, så når de er 20, begynner de å bli gode. Det sies at de trenger 10 000 timer med øving for å bli gode i idrett og musikk. Det gjelder også for håndverkere, men de har ikke samme mulighet.
– Hvordan skal unge kunne øve på håndverk i dag?
– Vi må få tilbake sløyden! I min tid var det et innholdsrikt fag som jeg har hatt mye nytte av seinere.
– Er det nok å få sløyden tilbake i barneskolen?
– Nei, den burde absolutt fortsette i ungdomsskolen. Vi hadde sløyd helt til vi var 15. Sløyden var regnet som allmenndannende, poengterer Godal.
Resultat av 35 års arbeid
Da Godal, Moldal og Olstad fredag lanserte det fjerde av bindene om å lafte, var det som resultat av 35 års arbeid med undersøkelser og studier av ulike lafteteknikker. I bøkene tar de for seg det grunnleggende om lafting, selve prosessen ved å lafte og om tre og skog, de mange ord og uttrykkene om lafting og i det fjerde bindet om framtida for lafteteknikken med blant annet en presentasjon av en helt ny lafteteknikk.
Les mer: Forlagets presentasjon av det fjerde laftebindet
Viktig kunnskap til nye generasjoner
Bokverket er utgitt av Fagbokforlaget og ble presentert hos Norsk Håndverksinstitutt.
– Det enorme arbeidet de har nedlagt, kan ikke undervurderes. Vi er stolte av å ha vært en det viktige arbeidet, sa daglig leder Erling Falk i Håndverksinstituttet ved lanseringen.
– Dette blir en viktig kilde til formidling av kunnskap til en ny generasjon, fastslo han og minnet om at Godals og Moldals studier av ulike lafte- og byggeteknikker rundt om i landet også ble starten på det som nå er Bygningshistorisk Park på Dovre, sa han.
Forsto da teknikken ble vist
Godal har skrevet 18 bøker medregnet de siste fire om lafting. Bøkene handler om å bygge med tre og bruke tre som materialer til båter.
Det var i arbeid med boka om Nordlandsbåter og Åfjordbåter Godal forsto betydningen av «handlingsbåren kunnskap», et begrep han er blitt kjent for.
– De gamle båtbyggerne forklarte meg noen viktige prinsipper ved det de gjorde, men jeg forsto ikke hva de mente før de viste meg hva de snakket om. Begrepet handlingsbåren kunnskap kom vi fram til mye seinere. Det var her på Håndverksinstituttet en dag i oktober i 1983! smilte han.
Laft med andresorterings tømmer
– Vi vet ikke hvor gammel lafteteknikken er, og heller ikke hvordan det kan ha seg at lafteteknikk er brukt over hele Nordkalotten, fra øst i Sibir til Canada, sa Godal.
Han kunne presentere en sensasjon om tømmerkvalitet i den eldste laftingen:
– Tradisjonelt var det vanlig å bruke andresorterings tømmer til lafting i vanlige hus. Det var fordi det beste tømmeret fra skogene ble brukt opp, det gikk til stavkirkene som det ble bygd et ukjent antall tusen av ved kristningen av landet.