Kurs i tradisjonshåndverk og matrialbruk er alltid trivelig. (Foto: Bente Hårstad)

Hvorfor er låvene røde?

Svaret er like enkelt som det er holdbart: Komposisjonsmaling, slammaling eller vassmaling om du vil!

Vil du lære mer om gamle hus? Da er Bygg og Bevars kurskalender et lurt sted å besøke.

Neste kurs hos Malersvenneriet AS om temaet holdes til høsten. Dette og mange andre kurs finner du på Bygg og Bevar sin kalender her.

På vei tilbake

Om malingnavnene slammaling eller vassmaling ikke ringer en bjelle, ikke fortvil. Vi snakker om den hjemmekokte malinga som dessverre gikk i glemmeboka. Den forsvant til fordel for industrialisering og alkydmaling etter krigen. Nå er den imidlertid på vei ut av glemselen!

Værslitt vegg. Vind og vær sliter fargen av og etterlater bygningene sølvgrå. Men rester av farge kan finnes bare man ser nøye etter. Her er en seterlåve i Ringebu, Oppland. Rester etter rødfarge er tydelig fortsatt der regnet ikke har kommet til. (Foto: Christel Wigen Grøndahl)

Bygg og Bevar ser en enorm interesse for komposisjonsmaling. Det er få saker som får mer oppmerksomhet. Og det er fortjent! Man tror jo nesten ikke på det som fortelles om denne malingen: Superbillig, varig og aldri noen skraping.

Dessuten er det historisk riktig for låvene og uthusene å få et strøk med vassmaling.

Komposisjonsmaling på Norsk Folkemuseum i forbindelse med Bygningsvernkongressen 2014. (Foto: Else «Sprossa» Rønnevig)

Det er også mange andre årsaker til den økende populariteten. Malingen, som lages av melklister, fargestoff og vann, er helt løsemiddelfri og miljøvennlig. Man kan koke den selv, eller kjøpe ferdig. Ikke minst er det praktisk at man kan male med den på fuktig vegg.

Perfekt for norske forhold, med andre ord. Litt regn er derfor ingen unnskyldning for ikke å gi låveveggen et strøk.

– Årsaken til at man kan male på fuktig vegg er at malingen er helt åpen, forteller Jorunn S. G. Moslet, daglig leder i Malersvenneriet AS i Trondheim.

Tranmaling. (Foto: Thomas Wrigglesworth/NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning)

– Oppfuktinga av veggen er viktig for å forlenge malingas åpningstid. Det vil si den tia malinga har til å ta seg inn i underlaget. Om man ikke fukter veggen, vil underlag med sterkt sug, føre til at malinga tørker først innanetter og utover, og ikke som ønskelig, motsatt, sier Jorunn Moslet som har holdt flere kurs i kunsten å koke maling.

Vil på kurs og lære å koke maling

Den store interessen for komposisjonsmaling viser seg nemlig ikke bare på lesetallene, men også på de fulltegnede kursene som holdes rundt om i landet. På kursene begynner man alltid med å koke malingen selv:

Kursleder Vegard Røhme koker maling sammen med kursdeltagere i Lærdal, Sogn og Fjordane. Låven skal males i tradisjonell rødfarge laget av jernoksid. Den andre kurslederen var Cathrine Rasmussen. (Foto: Bente Øien Hauge)

– Det er ulike lokale tradisjoner. I de nordlige fylkene ble det gjerne tilsatt litt tran for å gjøre malingen litt mer slitesterk. Pigmentene som gir fargen var tradisjonelt restprodukter fra gruvevirksomhet, og fikk navn etter stedet de kom fra. Røros-rød er fra koppergruvene på Røros for eksempel.

Ett strøk. Dekkevnen til komposisjonsmalingen er meget god. Det kan være at ett strøk er nok. Regnutsatte deler av veggen kan heller få et påstryk ved behov. Malingen er så matt at flekkmaling knapt vil synes. (Foto: Bente Øien Hauge)

– Kompmaling er basert på klister/lim som bindemiddel. Limet kokes ut av melet. Dette tar normalt 5-6 timer. Oppskriftene angir ofte rundt en times koking og tilsetting av 8 % linolje eller tran. I slike tilfeller er ikke limevnen i melet kokt ut og limet reduseres til fyllstoff. Man ender i bunn og grunn opp med en dårlig linoljemaling.

Fornøyd kursleder. Vegard Røhme har holdt mange kurs i komposisjonsmaling de seneste årene. Interessen er stor over hele landet. Hver bygd hadde sin oppskrift. Bygg og Bevar har samlet 80 av dem. (Foto: Bente Øien Hauge)

Valg av mel er heller ikke likegyldig, har Moslet erfart.

– Steinmalt mel har lange fibre som gir bedre klisterevne enn dagens opphakkede mel. Sannsynligvis har man ikke vært klar over denne endringa av klisterevnen og heller begynt med den tilføringa av linolje som en forsterkning. Det gir et annet produkt, med en anna nedbryting, forklarer hun.

Neste kurs hos Malersvenneriet AS holdes til høsten. Dette og andre kurs finner du på Bygg og Bevar sin kalender her.

Det har ikke alltid vært grått!

Selve malingen er et «offersjikt» det vil si at det er den som brytes ned for å spare trevirket. Så vaskes malingen av i vær og vind over tid. Noen steder lang tid, andre kjappere. Den flasser ikke, men sverter av om du tar på veggen. Mange av de bygningene vi ser i utmarka og på tun rundt om i dag, er grå og værslitte. Slik har de altså ikke alltid vært.

Spor etter fargerik fortid. Rester av rødfarge ligger igjen på den gamle seterdøra. Ringebu i Oppland. (Foto: Christel Wigen Grøndahl)

– Ser du nærmere på dem og vet hva du skal se etter, kan du oppdage rester etter komposisjonsmaling. Det er som en skattejakt! Rester av farge sitter gjerne igjen der regnet ikke har vasket bort alt. Oppe under takutspring eller i en sprekk. Tenk på hvor gilde mange av bygningene en gang har vært. Og det kan de bli igjen, sier Moslet.

Den vanligste fargen er rød, men man kan lage gul, grønn, brun og sort også. Lyse farger egner seg ikke så godt. Ved bruk av lyse farger bør jersulfat erstattes med sinksulfat, for å hindre misfarging.

Heftig innsats. Låven står snart ferdig, og da har man også kokt malingen selv. Kledningen er skiftet tidligere. Kun de bordene som var nødvendig å bytte ut er erstattet. Virket er spesialbestilt al-furu fra Ål trelast i 3/4″ tykkelse, underliggere på 7″ og smalere overliggere som varierer i bredde. (Foto: Bente Øien Hauge)

Nordmenn har blitt kjent med slammaling igjen etter å ha kjøpt torp i Sverige. Der har slammfärg aldri gått ut av bruk. Nå har den helmatte og miljøvennlige malingen fått en stadig økende tilhengerskare, også i Norge. Og det er slett ikke bare til gamle bygninger.

Dette er en maling som absolutt egner seg på moderne bygninger, gjerder og uthus.

Eneste kriterium er at det må være uhøvlet kledning på bygningen.

Slik maler du med komposisjonsmaling/ slammaling

Valg av maling: Kjøp ferdig eller kok selv (se oppskrift). Pass på at om du kjøper et ferdig produkt, skal malingen være helt plast- og løsemiddelfri.

Malingen egner seg på uhøvlet, umalt trevirke. Eller på tidligere slammalt vegg. Underlaget skal være rent. Børst vekk løs maling med metallbørste eller stiv kost.

Fukt veggen, for eksempel ved å vannbeise den.

Malingen kan med fordel påføres varm/lunken. Den er overmalbar når den kjennes tørr, etter ca en time. Noen produsenter tilsetter mye linolje i slammalingen og da kan tørketiden bli lengre. Les på produktemballasjen før du begynner, eller prøv deg frem.

Vær generøs under påføringen, er Jorunn Moslets råd;

  • Kompmaling påføres flødig og ikke tynt! Jevnt og flødig. Under den lengre koketida tykner malingen ofte såpass at vi må spe malinga underveis med vann. Konsistensbestemming er en treningssak, men den skal være lett å påføre.

Koster og bøtter rengjøres med vann og såpe.

Kjøpt slammaling/ komposisjonsmaling er ofte tilsatt konserveringsmiddel og kan oppbevares frostfritt i ca 2 år. Den man koker selv, vil mugne som en ferskvare. Det er derfor lurt å ikke lage mer enn man behøver av gangen. Forbruk er ca 1 liter til 3-5 m2.

Slik ser du om du har slammfarge på veggen fra før

Mange er usikre på hva låven har vært malt med før. Er det slammaling ser du at:

  • Fargen er vasket av nede, mens den er kraftigere under for eksempel mønet.
  • Det sverter på fingrene når du tar på den.
  • Den flaker ikke, men ser ut som «pudder» på veggen

Man kan male over en vegg som tidligere er malt med en oljemaling (alkydolje), tjære eller beis men vær klar over at malingen vil flasse hvis underlaget flasser, samt at den ikke vil være så fuktåpen som på bart tre. Husk å stålbørste underlaget godt.

Oppskrift på slammaling/komposisjonsmaling

Gir ca 10 liter ferdig maling, dekker 30-50 m2 et strøk. Regn med å måtte male to strøk.

10 liter vann

0,4 kg jernvitriol (til lyse farger bruker man sinkvitriol)

0,5 kg finmalt rugmel, helst steinmalt

1,6 kg pigment (lys engelsk rød, falurød, jernoksidgul eller rå umbra for eksempel )

7 dl kokt kaldpresset linolje, tran

Litt Zalo

Rør melet ut i litt av vannet. Resten av vannet gis et oppkok. Jernvitriolen røres først inn i det varme vannet. Spe med melet utrørt i kaldt vann, rør godt så det ikke klumper. Pigmentet tilsettes forsiktig mens man rører. Malingen skal koke i 5-6 timer.

Spe eventuelt med vann hvis den blir for tykk. Til slutt tilsettes linolje og Zalo for at oljen lettere skal blande seg i klisterblandingen. Rør gjerne med en malingsblander til å feste på drillen.

Avkjøl litt før påføring. Denne oppskriften kan males med kost eller sprøytes.

Tåler ikke frost og oppbevares som ferskvare.

 

Neste kurs hos Malersvenneriet AS holdes til høsten. Dette og andre kurs finner du på Bygg og Bevar sin kalender her.

 

 

4 kommentarer til “Hvorfor er låvene røde?

  1. Dette syntes jeg var utrolig interessant! Skulle gjerne gjort dette selv! Kan man male direkte på annen maling? Og kan man lage fargen svart? Tusen takk!

  2. Hei Stine, som du ser av artikkelen så holdes det flere kurs i dette temaet nå til høsten – meld deg på eller ta kontakt med kursansvarlig, så vil du sikkert få svar og se hvordan dette gjøres :)

  3. Hei!
    Jeg forsøker å finne ut betydningen av fargen «okergul» på gårdsbygninger i f eks Lier. Det blir sagt at tilhengere av nazismen i Lier malte enkelte bygninger på gården sin «okergul». Men hvorfor denne fargen? Hva symboliserer denne i denne ideologien?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *