En betydelig andel boliger i Norge er trehus bygget fram til 1990-tallet. Først sent på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet begynte økende energikrav å gjøre seg gjeldende i de tekniske byggeforskriftene og ikke minst fra byggherrene.
Mulig å gå fra 60-tallsstandard til plusshus?
Nordmenn pusser opp husene sine som aldri før, men dette dreier seg ofte om å bygge på for å få større plass, vanlig vedlikehold eller estetisk oppgradering. Omkvedet har vært at det er vanskelig og ikke minst dyrt å oppgradere eksisterende småhus til passivhusstandard.
– Vi mener dette i stor grad er en myte, og håper å kunne dokumentere at det er fullt mulig til og med å oppgradere en slik bolig til et plusshus, sier huseierne og byggherrene Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud. Lindberg dispuiterte nylig på nullutslippsbygg ved ZEB-senteret på NTNU, og Thorud er dr.ing. og er ansvarlig for solcellesystemer i Multiconsult.
Nå ønsker paret å utnytte hele deres ekspertise for å oppgradere boligen sin til et hus som produserer mer energi enn det han og familien bruker i løpet av et år.
– Jeg vil ikke velge «Rolls Royce-løsninger», men finne alternativer som de fleste boligeiere i min kategori kan vurdere som økonomisk lønnsomme, sier Thorud.
Paret fikk nylig den flotte 1960-tallsvillaen på Kolsås i Bærum termofotografert, og resultatet var tydelig.
– Huset lekker ekstremt mye varme, til og med fra områder som skulle vært kaldsoner i huset. Vårt hus er antakelig ikke noe unntak. Jeg regner med at man antakelig får samme resultat på de fleste bolighus av tre av samme årgang, eller eldre, sier Thorud.
Tømrermester bruker prosjektet til intern opplæring
Thorud har tidligere samarbeidet med en mindre, lokal entreprenør om andre prosjekter, og ønsket å bruke samme firma når han nå har gått i gang med å prosjektere en total rehabilitering av boligen.
Tømrermesterne Søby & Broeng AS i Bærum hadde aldri tidligere gitt seg i kast med et passivhusprosjekt, men daglig leder og tømrermester Stian Broeng var ikke i tvil da han takket ja til tilbudet om å ta oppdraget.
– Dette er en glimrende anledning for alle de ansatte i vår vesle tolvmannsbedrift til å bygge kompetanse på et felt jeg er overbevist om at det er en voksende etterspørsel etter, sier han.
Broeng forteller at han allerede hadde tatt grep for å øke sine kunnskaper om passivhusstandarden, blant annet ved å lese Lavenergiprogrammets bok om prosjektering av passivhus.
Tester på mindre prosjekter først
– Vi har også testet prinsippene på et par mindre jobber, for å sjekke hvor komplisert det kunne være og hvilke lekkasjetall vi kunne oppnå. Konklusjonen er at dette skal vi ikke være engstelige for å gi oss i kast med. Det handler i første rekke om å planlegge grundig, og være nøye med å utføre godt håndverk. Det er jo egentlig ikke til noe forskjell fra vanlige jobber, understreker han.
(Foto: Atle Abelsen / Lavenergiprogrammet)
Må tenke nøye gjennom løsningene
Selv om oppdraget fortsatt ikke er kommet lenger enn til prosjekteringsstadiet, kan Broeng peke på et par ting man skal være ekstra oppmerksom på som entreprenør:
– Man skal være oppmerksom på at enkelte løsninger kan ha mer vidtrekkende konsekvenser enn ved konvensjonelle prosjekter. I Thoruds prosjekt, har vi for eksempel landet på å bruke Rockwools RedAir Flex, en type hard isolasjonsplate som er selvbærende og ikke avhengig av et stenderverk som vil fungere som kuldebroer. Men om det brukes på taket, kan det bidra til øke vekten slik at takkonstruksjonen må forsterkes.
Viktig med god kommunikasjon
Broeng peker også på utfordringer ved kommunikasjonen med enkelte underleverandører.
– Det har kommet mange forskjellige nasjonaliteter inn i norsk byggebransje. Mange av våre utenlandske kollegaer og underleverandører er svært dyktige, men et passivhusprosjekt er avhengig av god og korrekt kommunikasjon, ikke minst mellom faggrenene. Det skal man være veldig oppmerksom på når man påtar seg ansvar for produkter og tjenester som leveres av så vel kollegaer som underleverandører.
Broeng er rask til å understreke at nettopp samarbeidet med kollegaer og resten av bransjen har vært en behagelig erfaring så langt i prosjektet.
– Vi har opplevd stor interesse og velvilje fra så vel leverandører av produkter og utstyr som store byggvarehus så langt i prosjektet. Alle er veldig klar på at dette markedet er i vekst, og de er velvillige til å demonstrere løsninger og diskutere fordeler og ulemper.
Solceller og energilager
I tillegg til å tette kuldebroene, vil Lindberg og Thorud også installere solceller på taket. Han vurderer også løsninger for varmelager i bygningskroppen, og prosjektgruppen regner fremdeles på om det kan være mest lønnsomt og hensiktsmessig med naturlig eller mekanisk ventilasjon.
– Jeg har tro på at vi kan finne en løsning med for eksempel varmepumper og energilager som kan bidra til at vi kan etterkomme arkitektens forslag og ønske om helt eller delvis naturlig ventilasjon. Men dette skal ikke bli uforholdsmessig dyrt, understreker Thorud.
Tettere samarbeid mellom prosjekterende og utførende i framtiden
Det er arkitektkontoret Snøhetta som er ansvarlig for prosjekteringen av Thoruds prosjekt. De har innledningsvis brukt prosjektet som et «case» i forskningsprogrammet «NATURLIGVIS», som skal bidra til å finne gode løsninger på naturlig ventilasjon i norske bygg. Prosjektgruppen har ikke tatt stilling til om Thoruds prosjekt skal videreføres som et case i NATURLIGVIS ut over prosjekteringsperioden.
– Entreprenører som gir seg i kast med passivhusprosjekter, må kanskje også være forberedt på å delta mer på møter i prosjekteringsgrupper og andre møter med arkitekter og konsulenter, enn det som har vært vanlig tidligere. Det tror jeg er svært viktig i en forberedelsesfase, for å sørge for at selve byggefasen skal bli så fri for overraskelser og annen friksjon som mulig, sier Broeng.