SINTEF har beregnet klimafotavtrykket for to ulike oppgraderinger av Vestlia borettslag i Trondheim. (Foto: Kristian Stenerud Skeie)

Ambisiøs energioppgradering av boligblokker

– Sett høye mål når blokka oppgraderes, det gir lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering – også når man regner med utslipp fra produksjon av byggematerialene. Det viser beregninger fra SINTEF.

Forskere ved SINTEF har beregnet klimafotavtrykket fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker fra 1970-, 1980- og 1990-tallet. Resultatene presenteres i to nye rapporter.

Rehabilitering av borettslag til nesten nullenerginivå – En mulighetsstudie for Boligbyggelaget TOBB

Klimafotspor fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker

Kan redusere utslippene med 50 prosent årlig

– Mange av boligblokkene fra 80- og 90-tallet får behov for oppgradering de nærmeste årene. Vi står derfor overfor en stor mulighet til å velge de løsningene som vi vet gir lavere CO2-utslipp over tid. Hvis vi ikke utnytter muligheten nå, vil det være 20-40 år til neste gang det blir aktuelt, sier seniorforsker Christofer Skaar i SINTEF.

Forskerne ved SINTEF har beregnet dagens energi- og klimafotavtrykk for tre boligblokker: en blokk fra 1970-tallet som allerede har gjennomgått en oppgradering, en typisk boligblokk fra 70/80-tallet og en typisk boligblokk fra 80/90-tallet. I tillegg har de sett på hvordan ulike oppgraderinger vil påvirke bygningenes klimafotavtrykk.

Utslippene fra produksjon av byggematerialer er tatt med i regnskapet. Beregningene viser at energiambisiøs oppgradering vil redusere CO2-utslippet fra disse bygningene i framtiden.

Ambisiøs oppgradering innebærer å gjøre flere tiltak enn i typiske oppgraderinger. Tiltak på bygningskropp og balansert ventilasjon kan redusere klimafotavtrykket per bruksareal (m²) med over 50 %, fra 25–30 kg CO2-ekv./m² per år til 11–14 kg CO2-ekv./m² per år.

– Med bakgrunn i våre beregninger og erfaringer, kan vi anbefale en framgangsmåte for oppgraderingsprosessen og en framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotavtrykket, sier Skaar.

Framgangsmåte for prosessen:

  1. Avklar ambisjoner for hele oppgraderingen, herunder også for energi og klimapåvirkning.
  2. Få en oversikt over aktuelle enkelttiltak.
  3. Sett sammen enkelttiltakene til oppgraderingsløsninger som sammenliknes mot hverandre.
  4. Bruk et livsløpsperspektiv. Tenk helhetlig og langsiktig, se hele bygget under ett og ha et langt tidsperspektiv.
  5. Få med de største bidragene til klimafotsporet tidlig.
  6. Følg opp klimafotavtrykk fra idé til sluttregnskap.
  7. Benytt eksisterende kunnskap om oppgradering, ta med klimaperspektivet inn der det eventuelt mangler.

Framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet:

  1. Velg en metode for beregning av klimafotavtrykket som samsvarer med ambisjonen for oppgradering.
  2. Vær konsekvent i bruken av metoden i løpet av prosjektet.
  3. Benytt miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declaration).
  4. Gjør innledende beregninger for å identifisere hvilke tiltak, bygningsdeler, komponenter og materialer som har det største bidraget til klimafotavtrykket.
  5. Gjør kontinuerlige forbedringer. Klimafotavtrykk i et oppgraderingsprosjekt er ferskvare.

Dette prosjektet har vært gjennomført med støtte fra Husbanken.

Lønner seg i et 60-års perspektiv

I en annen studie, ledet av seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien, har SINTEF i samarbeid med TOBB, Trønderblikk og Vintervoll sett på potensialet for oppgradering av et borettslag fra 1970-tallet i Trondheim. Hvilke tiltak må til for å oppnå nesten nullenerginivå på bygningene, og vil en slik oppgradering lønne seg i et klimaperspektiv?

SINTEF har beregnet energibruk og klimafotavtrykk etter enkel oppgradering og en oppgradering i retning mot nullenergi (ambisiøse tiltak i retning mot nesten nullenerginivå, nZEB). Den enkle oppgraderingen reduserer varmetapet med ca. en tredjedel, mens nZEB-ambisjonen reduserer varmetapet med ca. to tredjedeler.

Beregningene viser at i et 60-årsperspektiv har nZEB-oppgraderingen langt mindre klimafotavtrykk enn den enkle oppgraderingen, fordi energibesparelsen i boligblokkens levetid gir en større klimagevinst enn klimafotavtrykket som følger av oppgraderingen.

Resultatene viser også at det er behov for videreutvikling av kostnadseffektive tekniske løsninger for rehabilitering, og at det er et stort behov for nye beslutningsverktøy for at borettslag skal kunne ta gode beslutninger om energioppgradering i tråd med det grønne skiftet.

Dette prosjektet har vært gjennomført med støtte fra Regionale Forskningsfond Midt-Norge (RFF Midt-Norge).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *