Som mange andre foreninger har man hatt en tipstjeneste og deltatt i forebyggende aktiviteter. Det har ikke hjulpet, sier formann Baard Samuelsen i Drammen Håndverk- og Industriforening.

– Det er lurt å samle kreftene i en Uropatrulje

Gode resultater fra Uropatruljen i Trondheim gjør inntrykk i hele landet. Kristiansand får snart sin egen Uropatrulje og Drammens Håndverk- og Industriforening vurderer tiltaket.

– Vi er villig til å bruke penger på dette. Ikke minst for å signalisere til styresmaktene at dette er blitt så ille at vi må ta tak selv, sier maler- og byggtapetsermester Baard Samuelsen.

Les også: Lover mer uro i Trøndelag

Vil se resultater

Håndverksforeningen hans har lenge kjempet mot det svarte arbeidet.

– Vi som er ute ser det hele tiden. Mitt inntrykk er at på de store byggeplassene begynner ting å bedre seg. Men på privatmarkedet..det er kølsvart og useriøst. Rekrutteringen til fagene er truet og viktig kompetanse på rehabiliteringsarbeid forsvinner, sier Samuelsen.

Det bygges og rehabiliteres som aldri før i Buskerud og Drammen. Seriøse lærebedrifter ser lite til veksten og samfunnet svindles for store summer årlig. Kan en Uropatrulje snu utviklingen?

– Men vi får inn lite tips. Kanskje er folk redde? Når vi ser de fine resultatene i Trondheim, tenker vi at dette er verdt et forsøk, sier formann Baard Samuelsen.

annonse

Millioner tilbake

– Mandatet vårt er å kartlegge og dokumentere, forklarer Vidar Sagmyr fra Uropatruljen i Trondheim på foreningens medlemsmøte i Drammen.

I løpet av tre år har Uropatruljen sendt inn hundrevis av gode tips til politiet, skattevesen og Arbeidstilsynet. Etatenes respekt for Uropatruljens arbeid har økt i takt med at millioner av svarte kroner hentes tilbake til samfunnet.

Konkursryttere er dømt, dyre luksusbiler beslaglagt og mange livsfarlige byggeplasser er stoppet. (Foto: Uropatruljen)

– Igår fikk jeg en takknemlig oversikt fra Tipsgruppa i Skatt Midt-Norge: På tre år har tips fra oss og andre gjort at de har hentet inn over 90 millioner i unndratt moms, skatt og arbeidsgiveravgift, sier Sagmyr.

Uropatruljen ser økende tegn til ufaglært arbeid innen rør og elektro – fagene med best beskyttelse. Arbeidet på dette bildet var utført av ufaglærte, utenlandske arbeidere uten norsk godkjenning. Men papirene var i orden og ført av en norsk bakmann et annet sted i landet. (Foto: Uropatruljen)

Så viste han håndverkere, politiet i Drammen og Skatt Sør hvordan han arbeider for å skaffe etatene tipsene de kan rykke raskt ut på.

– Hva er det verste du ser? spør Baard Samuelsen under foredraget.

– Offentlige innkjøpere som ikke vet bedre, svarer Sagmyr og viser hvordan kommuners prisfokus fører til økt sosial dumping og nedleggelse av lokale lærebedrifter.

Uropatruljen i Trondheim synes det er positivt hvis flere patruljer opprettes. Norske bakmenn og useriøse bedrifter flytter på seg hele tiden. Mer samhandling mellom lokale håndverkere bidrar til at disse kan følges med på.

Sagmyr orienterte om flere kommende «trender» innen arbeidslivskriminalitet. Utenlandske håndverkere med en fot innafor i det norske privatmarkedet, leier nå inn enda billigere arbeidskraft fra land som Ukraina.

– Jeg blir trist når jeg ser hvordan disse behandles og lever i Norge, sier Sagmyr.

Hvor begynner vi?

Sagmyr måtte svare på mange spørsmål fra salen. Uropatruljen besøker bare byggeplasser som ledsager til regionale verneombud. Man dokumenterer og kartlegger best mulig, for å gi myndighetene gode tips som de raskt kan rykke ut på.

Det trengs bred støtte og finansiering fra alle håndverksfagene, fagforeninger og seriøse bedrifter.

Politiet i Buskerud ble mer positive til en Uropatrulje jo mer de fikk vite om arbeidsmetodene. Når det nye A-krimsenteret i Tønsberg snart åpner, kan tips fra Buskerud bli like hjelpsomme som i Trøndelag.

– Det viktigste Drammen kan gjøre nå er å bli enige om hvor mye dere vil satse. Det er en fordel om Uropatruljen blir landsdekkende. Med rett organisering får dere resultatene og bedre samhold mellom fagene, sier Sagmyr som mener mye er ugjort.

– Nå må vi jobbe mer mot de norske bakmennene som fikser søknader og samsvarserklæringer for kriminelle, sier den daglig lederen for Norges første Uropatrulje.

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommentarer (2)

– Det er lurt å samle kreftene i en Uropatrulje

  1. Tømrermester Frank Raanes

    Jeg leser artikkelen med en blanding av respekt for de som har satt igang tiltaket med uropatruljer, og måten det utføres på. Blandet med denne respekten, er det en undring over styresmaktenes rolle i dette.
    Det fører meg til hva som var utgangspunktet for EU/ EØS. Og hvordan avtalene innenfor dette samarbeidet virker og påvirker et land som Norge.

    Det er ikke bare i Europa arbeidskraft flyttes over grensene. I et land som Thailand, hentes et stort antall arbeidere fra de langt fattigere landene rundt.
    De som henter dem er store aktører som sparer enorme summer på å kunne få fire arbeidere til prisen av en Thailandsk arbeider. Etter at prosjektene er over, blir disse arbeiderene i mange tilfeller i landet, og utkonkurrerer vanlige thaier i mange næringer.
    Det som skjer økonomisk er at de som har mest, er rikest er de som har desidert mest å tjene på at de kan få tilgang på arbeidere til en billigere penge. Ofte jobber disse 12-15 timer pr dag.
    Når jeg så ser hvordan forholdene utvikler seg i Norge, så kan jeg ikke annet en å undre om ikke noe av tanken bak EU er at de som har brukt for mye arbeidskraft, kan få det billig, og stadig billigere. Noe som igjen fører til at de som har mest får mer. Det blir en større skjevfordeling i samfunnet. Og myndighetene vil ikke gripe inn, for det er en ønsket utvikling.

  2. Erling Reknes

    Et samfunn hvor vi er i verden, endrer seg. Vi som har vert med en tid, ser dette med andre øyne en de yngre. Vi har alle i oss å arbeide for å bli bedre, men bedre til hva. Som håndverker, har vi fra gammelt av tatt mål av oss i det å levere – skape det som gavner kunden. Vi har våre ordninger innad som betinger det for flest alle, Mester merket og håndverksloven som betinger oss til å være reelle og sannferdige. Er vi i den tid og ånd som var, er vi i gang med å tilpasse oss et marked på grunn av endrede vilkår som skapes av bransjen selv. Har vi «rent mel» i posen, eller lar vi oss gå inn i «kundens» ønsker for å tilpasse oss det som ikke er bra. I min aktive tid i bransjen, var det opplæringen innen faget som sviktet fordi der var krefter som ønsket å «kjøpe» sin arbeidskraft ved å «fiske svenner» ut fra veletablerte bedrifter med opplæring. Bransjen tok ansvar der og har system for å gi unge mennesker en faglig start i vår bransje. Hva kan og bør vi som organisasjon gjøre med den ukultur vi ser rundt oss i dag. Har vi skaffet oss «verktøy» – avtaler innad i bedriftene for å styre medlemmene i å «trekke » seg unna adferd som ikke er forenlig med våre hovedkrav. det å være en håndverker av godt merke. Vi må selv ta grep der ved å lage styrings regler å styre etter, da kan vi utfra godkjente egne regler, gripe fatt i uhumskheten ved der å «svarteliste» de vi avslører, det i seg selv gir en oppdragene virkning. Vi har myndigheten i ryggen, men vi må gjøre «skitt» jobben selv. Vi er ikke sterkere som organisasjon en det vi gjør den til.

Kommenter

Del denne artikkelen