– Kommunens innkjøpere klarer med stor presisjon å unngå de organiserte opplæringsbedriftene, sier Østvold til Byggmesteren.
På årskonferansen til Oslo Håndverk og Industriforening var budskapet hans tydelig: Uten Kloke innkjøp bryter rekrutteringen til yrkesfagene fullstendig sammen.
Les også: Det haster med Kloke innkjøp og Seriøs oversikt i Oslo
Oslomodellen kommer
Varaordfører i Oslo Khamshajiny Gunaratnam (Ap) åpnet konferansen med å innrømme at kommunen har handlet uklokt altfor lenge. Men snart vil kommunen innføre sin egen versjon av Telemarksmodellen.
– Når den innføres, vil Oslomodellen bli målestokken på et seriøst arbeidsliv, lovet Gunaratnam som ikke kunne gi noen detaljer om virkemidlene eller når modellen innføres.
Gunaratnam innrømmet at landets nest største innkjøper ikke har kjøpt inn klokt.
– Men dette er viktig for å bevare velferdssamfunnet i dag. Om Oslo kommune viser vei, vil mange andre kommuner følge etter. Oslo kommune skal styrke yrkesutdanningen med sin innkjøpspolitikk, forsikret varaordføreren.
Skydekke over Europa
Steinar Krogstad er nestleder i Fellesforbundet og holdt et innlegg om konsekvense ved videre bruk av ufaglært arbeidskraft i offentlig regi.
– Ubegrenset tilgang på utenlandsk arbeidskraft er den største påkjenningen for vårt arbeidsliv, sier Krogstad.
– Det finnes muligheter vi ikke har benyttet oss av her i Norge, sier Krogstad som advarte politikerne mot å fortsette med ensidig prisfokus i alle innkjøp:
– Norsk arbeidsliv er et byggverk der du ikke kan fjerne noen deler uten at byggverket faller. Politikerne må velge om de nå vil gjøre Kloke innkjøp og sikre et arbeidsliv der håndverkere tar ansvar for eget arbeid og bruker sin fagkompetanse. Eller fortsette som man har gjort i 15 år, sier Krogstad.
– Kanskje har vi nådd bunnen?
Innføring av lærlingklausulen ved offentlige innkjøp i Oslo, elektroniske mannskapslister og Vardeprosjekter. Tiltakene har ikke hjulpet lærebedriftene i hovedstaden.
– Nei, det vi ser, er at de organiserte bedriftene fortsatt ikke er tilstede i Oslo kommune. Det har ikke skjedd noen endringer, sier Åsmund Østvold og legger til:
– Kanskje bunnen er nådd nå?
– Den tradisjonelle rekrutteringen til fagene har kollapset. Fra 44 klasser og ca 660 elever innen byggfagene til 23 klasser og ca 345 elever (da beregnes 15 elever per klasse) er en nedgang på 48 prosent på bare fire år, forklarte Østvold.
På årskonferansen viste styrelederen at bare 15 av 475 lærlinger i organiserte bedrifter i Oslo er på kommunale oppdrag.
– En enslig betonglærling og en tømrerlærling er nå ute og arbeider for landets nests største innkjøper, sier Østvold.
Østvold har liten tro på at innføringen av Oslomodellen vil føre til noen rask forbedring.
– Nei fordi det bare er billigste pris som teller og da får kommunen det. Jeg tror ikke de har mot til å gå ut og gjøre Kloke innkjøp. Det ser de på som en risiko i forhold til EØS, sier Østvold til Byggmesteren.
At kommunens ukloke innkjøp blir stadig mer omdiskutert, gjør ikke inntrykk på byggmesteren.
– Kommunens innkjøp får stadig mer kritikk. Men det prøver de å kompensere for med pålegg, krav og annonserte tilsyn. Mye av det arbeidet kunne de spart seg for om de kjøpte inn av redelige lærebedrifter, svarer Østvold.
Det hjelper heller ikke med innføringen elektroniske mannskapslister (HMSREG), som gir kommunen full oversikt over bruken av innleie og ufaglærte.
– De elektroniske mannskapslistene kan ha en funksjon, men hva om Oslo kommune heller kjøpte tjenester av de gode opplæringsbedriftene? Istedet for å prøve å gjøre de dårlige gode med pålegg og krav – det hadde vært mye enklere, sier Østvold.