Kvalfjordlånas fasade mot nordvest. (Foto: Einar Strand, Nord-Trøndelag fylkeskommune)

Fredning av trønderlån

I øykommunen Vikna i Nord-Trøndelag ligger gården Kvalfjord. Nå er hovedhuset på gården fredet.

Trønderlån er det tradisjonelle våningshuset, eller hovedhuset, på mange mellomstore og større gårder i Midt-Norge. Trønderlåna finner vi fra Nordmøre til Nordland, men bygningstypen er mest utbredt i Trøndelag, derav navnet trønderlån.

Viktig kulturminne

Trønderlåna er lang og smal, men gjerne i to etasjer. Trønderlåna på Kvalfjord gård ble trolig bygget helt mot slutten av 1700-tallet. Men utover 1800-tallet ble den påbygget flere ganger.

– Trønderlåna i Kvalfjord forteller på en fascinerende måte om handelen langs kysten, og om hvordan driftigere eiere og beboere på gården klarte å kombinere handel, med jordbruk og fiske, sier riksantikvar Jørn Holme som gleder seg til en fredningsmarkering i Kvalfjord i juni 2017.


Kvalfjordlånas fasade mot sjøen (sørøst). (Foto: Einar Strand, Nord-Trøndelag fylkeskommune)

Borgerleie

Vikna er en øykommune, og har gjennom historien hatt flere handelssteder eller borgerleier. Med borgerleie menes en sesongbolig for reisende handelsmenn eller såkalte utliggerborgere (handelsmennenes oppkjøpere). Utliggerborgere handlet med blant annet fisk i sommerhalvåret, mens de resten av året bodde i byen, eksempelvis Trondheim.

Kvalfjordlånas fasade mot nordvest. (Foto: Einar Strand, Nord-Trøndelag fylkeskommune)

Da hovedhuset i Kvalfjord ble oppført var handelen langs kysten strengt regulert. Deler av bygningen, som kårdelen, ble trolig oppført i da ordningen med utliggerborgere opphørte. Da fikk huset eiere som drev egen handelsvirksomhet langs kysten.

 

Gjenbruk og skrytekammers

Trønderlåna i Kvalfjord kan plasseres innenfor en bygningstradisjon med høy grad av gjenbruk, av både eldre bygninger og materialer.  Låna har gradvis utviklet seg fra ei treromsstue til en lengre og større bygning som huset flere funksjoner.

Inngangsdør på Kvalfjordlåna, med flott fiskebeinsmønster. (Foto: Einar Strand, Nord-Trøndelag fylkeskommune)

Interiøret vitner om at man på gården har hatt kontakt med borgerskapet i Trondheim. Man har etter hvert også kostet på seg et utbygg med et såkalt «skreppkammers», det vil si «skrytekammers» eller rett og slett finstue.

Bygningen er oppført i lafta tømmer, med unntak av skjåa (uthuset) og deler av første etasjen i kårdelen, som er i bindingsverk. Det er Nord-Trøndelag fylkeskommune som har utarbeidet fredningssaken.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.