– Det er ingen forslag til hvordan regjeringen vil øke energieffektiviseringen i eksisterende bygg, hvor nær 40 prosent av stasjonær energibruk skjer, sier Sandnes i en kommentar til meldingen.
Diffuse mål
Meldingen er god på analyse og fakta om kraftmarkedet, men den mangler med noen få unntak politikk og virkemidler, sier Sandnes.
– Regjeringen sier den vil sette et ambisiøst, kvantitativt mål for energieffektivisering fram mot 2030, men målet er for oss svært diffust. OED vil måle energieffektivisering som energiintensitet, og at denne skal reduseres med 30 prosent innen 2030, sier Sandnes videre.
Energiintensitet er definert som energibruk/BNP.
– Foruten at dette blir et bevegelig mål, virker det ikke å være videre ambisiøst. Vi oppfatter det å være en fortsettelse av dagens politikk for energieffektivisering av eksisterende bygg, og det bygger ikke opp under intensjonen i klimameldingen om å redusere energibruken vesentlig fram mot 2020, sier Sandnes.
Slaktet av Riksrevisjonen
– Riksrevisjonens undersøkelse i 2015 av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg, konkluderer med at Enovas boligsatsing så langt har hatt liten effekt og for yrkesbygg kun en begrenset effekt.
BNL mener det må settes et konkret og kvantitativt mål for energieffektivisering målt i TWh.
Den frigjorte energien kan gå til å fase ut fossil energi, bidra til utslippskutt i andre sektorer og minsker presset på norsk natur ved utbygging av kraft og overføringsnett.
– BNL foreslår at det skal brukes 10 TWh mindre i eksisterende bygg i 2030 enn i 2015, sier Jon Sandnes.
Reduksjon av energibruk i nybygg er regulert i forskrift og er i dag godt ivaretatt i regelverket.