Takkanten som stikker opp mellom flate tak og fasader heter parapet, men blir ofte feilaktig kalt for gesims. På toppen av parapeten må det være et beslag som beskytter mot vannintrengning, et parapetbeslag. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Riktig utforming av parapetbeslag

I overgangen mellom flate tak og fasader er det både naturlig og nødvendig med beslagsløsninger.

For å få til gode løsninger både for taktekking og beslag, anbefaler SINTEF Byggforsk at parapetene har en høyde over takflaten på minst 300-500 mm.

Syndes mye

Dessverre ser vi at det ofte syndes mot denne anbefalingen. Parapetene stikker knapt over takflaten i det hele tatt, og det blir vrient å få god nok avslutning av taktekningen, og enda vanskeligere å få til gode beslag.

For å se bra ut, og for å fange opp og lede bort regnvann på en mest mulig effektiv måte, er det viktig at parapetbeslaget utformes korrekt. Overgangssonen mellom fasade og flate tak må tåle mye vind og nedbør.

Før beslagene monteres, må det kontrolleres at taktekkingen er ført over kanten og avsluttet ned på øvre del av fasaden/parapeten, eller på annen måte som gir tilsvarende sikkerhet mot vanninntrenging.

Beslagene bør føres minst 150 mm ned langs fasaden for å gi best mulig skjerming mot inndrev av nedbør opp under beslagene og tilstrekkelig beskyttelse mot lekkasjer inn under taktekningen som er avsluttet her.

Riktig fall er viktig

På toppen av beslaget må det være godt fall. Fallet skal være innover mot taket og lede vannet mot takflaten. Hvis beslaget har fall utover, kan is og snø fra toppen av beslaget falle ned langs fasaden og dermed utgjøre fare for liv og helse til mennesker som ferdes på bakken.

SINTEF Byggforsk anbefaler et fall på minst 1:5 for å sikre god avrenning, slik det er vist på figurene under. Hvis toppen av parapetene har stor bredde (mer enn 300 mm), kan mindre fall aksepteres for å unngå unødig store høydeforskjeller.

 

Skjøter og innfesting

Vi anbefaler bruk av falsede beslag. Da kan beslagene forankres med skjult innfesting (klammere) i forbindelse med falsene, og faren for lekkasjer ned langs festeskruene på toppen av parapeten elimineres.

Dessuten er det da mulig å demontere beslagene uten å skade dem, slik at de ev. kan monteres tilbake / brukes på nytt. Dersom man benytter en annen skjøtemetode, bør beslaget forankres inn på hver side av parapeten, og ikke gjennom toppen.

Da unngår man lekkasje ned langs skruene der de perforerer taktekningen.

Parapetene er de mest vindutsatte delene av bygningen. Derfor må beslagene naturlig nok forankres godt. Bruk av hengeskiver og innfestingsbeslag er en god løsning som gjør at man unngår synlige og skjemmende skruer gjennom beslagene på hver side av parapeten.

Med brede parapeter i vindutsatte strøk må nødvendig forankring av beslagene være dimensjonert.

Dryppnese

Kanten på beslaget ned langs fasaden må monteres minst 20 mm ut fra fasadeliv. Dette er for å unngå misfarging på fasaden, og for å unngå unødige vannpåkjenninger ned langs fasaden. Erfaring viser at vann og smuss ledes ned i konsentrerte strømmer langs beslagsskjøtene, og misfarger øvre del av fasadene etter kort tid.

Skjerming mot inndrev og lufting av kledning

Når parapet og yttervegger er massive (ytterveggen har ikke luftet kledning), kan beslaget avsluttes tett inn mot veggflaten. Dryppnesen må være minst 20 mm. Dette er aktuelt for betongvegger, sandwichvegger eller murvegger. Figur 1 viser et eksempel på dette.

Når fasadene har luftet kledning, må parapetbeslaget være utformet for å tilfredsstille to, litt motstridende funksjonskrav: skjerming mot inndrev av nedbør (være så tett som mulig), og i tillegg gi mulighet for utlufting av veggkledningen (være åpen). Figur 2 viser et eksempel på dette.

Beslag – figursamling for byggeplass

Figursamlingen fra SINTEF Byggforsk gir en samlet oversikt over beslagsløsninger for flate tak, skråtak og fasader. I tillegg gir boka retningslinjer for godt beslagsarbeid.

Figurene følger prinsippene i Byggforskserien, og har referanse til anvisningene hvor løsningene beskrives mer utfyllende.

Figur 1: Massiv vegg/parapet av mur. Parapetbeslaget er festet med innfestingsbeslag på hver side. På brede parapeter må det festes med klammere i falsen på toppen i tillegg. Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)
Klikk for større bilde. Figur 1: Massiv vegg/parapet av mur. Parapetbeslaget er festet med innfestingsbeslag på hver side. På brede parapeter må det festes med klammere i falsen på toppen i tillegg. Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

 

 

 

Klikk for større bilde. Figur 2: Parapet og luftet teglforblending. Samme prinsipp gjelder for annen luftet kledning. Her må det brukes innfestingsbeslag med perforert korrugering, slik at man sikrer utlufting av teglveggen. Utformingen skal samtidig at parapetbeslaget monteres så langt ut fra veggliv at man oppnår en dryppnese på minst 20 mm. Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)
Klikk for større bilde. Figur 2: Parapet og luftet teglforblending. Samme prinsipp gjelder for annen luftet kledning. Her må det brukes innfestingsbeslag med perforert korrugering, slik at man sikrer utlufting av teglveggen. Utformingen skal være slik at parapetbeslaget kan monteres så langt ut fra veggliv at man oppnår en dryppnese på minst 20 mm.

Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *