Den nye skolen er blitt et fantastisk flott bygg, sier rektor Trude Wedervang på Ulsmåg skole. (Foto: Ola Henning Målsnes / Bergen kommune)

Skolestart i massivtre

Nye Ulsmåg skole i Bergen er blitt et flott lavenergibygg med gress på store deler av takflaten. Skolen er bygget i massivtre og solceller gir ekstra tilførsel av strøm.

Budsjettet for nyskolen på Nestun har vært 275 millioner kroner og både for kommunen og utbygger har det vært en utfordrende, men lærerik prosess.

Bygget i heltre

– Vi har hatt noen utfordringer som har tatt litt tid. Ulsmåg er et miljøprosjekt der alt er bygget i heltre. Skolen har åpen løsning bygget etter passiv hus-energistandard, sa Jarle Kvalvik, direktør i Etat for utbygging i Bergen kommune til NRK Hordaland.

Skolen består av 90 prosent tre og får plass til 600 elever og 50 lærere fordelt på syv årstrinn og 14 store rom (baser). Bruttoarealet er på ca. 8500 m2.

I løpet av våren 2015 er ny teknologi på skolen blitt testet, slik at alt er klart til skolestarten i august.

(Foto: Ola Henning Målsnes / Bergen kommune)
Akustikken er et viktig moment i utbygging av et slikt bygg. For å oppnå riktig lydbilde er det lagt inn dempende elementer i innertaket. (Foto: Ola Henning Målsnes / Bergen kommune)

Massiv Lust har levert 470 m3 bærende massivtrevegger i gran og forestått med montasje av egenprodusert massivtre. Limtreet er levert av Moelven. Tømrerarbeidene er ved Bergen Miljøbygg AS.

Naturlige omgivelser

Som nærmeste nabo til Ulsmåg skole ligger det et sauebeite. For utbygger NCC har det vært viktig å ivareta det naturnære inntrykket ved at skolen bygges i tre, både utvendig og innvendig.

Utvendig bidrar sedumtakene til følelsen av at skolen går i ett med naturen. I konstruksjonen er det brukt massivt tre og limtrebjelker, som er synlige for å skape en varm og naturlig følelse. Det er bare fundament, trappehus og heissjakt som er laget av betong.

Alle bærevegger av massivtreelementer og dekkene av trebjelkelag er dekket med finér. Mellom bjelkene legges steinull som støydemper, på toppen kommer kryssfinér, før de ordinære lagene. (Foto: Ole Roald arkitekter)
Alle bærevegger av massivtreelementer og dekkene av trebjelkelag er dekket med finér. Mellom bjelkene legges steinull som støydemper, på toppen kommer kryssfinér, før de ordinære lagene. (Foto: Ole Roald Arkitektur)

Arkitekt Lars Haakanes ved Ola Roald Arkitektur i Tønsberg sa ifjor til Teknisk Ukeblad at massivtre er spesielt godt egnet for skolebygg. Matrialet puster, gir bedre inneklima og arkitekten fremhever at treet i motsetning til gips gir en opplevd kvalitet hos brukerne.

– Så vil en skole bygget i massivtre stå seg langt bedre. Skjærer noen i en gipsplate må den repareres, om noen gjør et kutt i massivtre gjør det ingenting. Den vil stå seg langt bedre over tid, sa Haakanes den gang.

Fukt hindrer ikke skolestart

Byggingen av skolen har foregått under et stort telt for å forebygge risikoen for mugg eller råte.

Men, likevel fikk bygget fuktproblemer som utsatte ferdigstillelsen. Etter at entreprenøren ble klar over fukten i september 2014, satte de i gang med uttørking av lokalene. Disse tiltakene var ikke tilstrekkelig for å løse problemet.

(Foto: Ola Henning Målsnes / Bergen kommune.)
(Foto: Ola Henning Målsnes / Bergen kommune.)

Løsningen som er valgt går ut på å heve tresvillene i bygget. Dette arbeidet tok en og halv måned å utføre. Den valgte løsningen skal nå sikre at fukten, som har trengt inn, ikke vil utgjøre et problem når bygget blir tatt i bruk.

For å få en uavhengig vurdering av situasjonen, engasjerte Bergen kommune Sintef for å utarbeide en rapport om saken. Det er også bedt om en vurdering fra inneklimaekspertene i Cytox.

Sintef gir i sin rapport klarsignal til skolen kan tas i bruk. Undersøkelser Sintef har foretatt, utbedringene som pågår og at ventilasjonsanlegget er i drift, gjør at ekspertene anbefaler at skolen kan bli tatt i bruk til høsten. De forutsetter at den pågående tørkingen av gulvene blir gjennomført og at arbeidet ikke blir stanset før gulvet har nådd et akseptabelt nivå med tanke på fukt.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *