– Hus som bygges i dag, er totalt blottet for arkitektur, mener han, og slår et slag for arkitektenes samfunnsoppdrag: Å lage gode, sunne boliger, uten at det koster mer enn et standardisert hus.
Schmidt har vist at det er mulig, og har bygd et hus uten sidestykke, for å drive folkeopplysning som han kaller det.
Les også: – Utfordrer tradisjoner
Teknisk enkelhet
På Lian i Trondheim, på dørstokken til bymarka, ligger det nye trehuset som er på omtrent 120 kvadratmeter.
– Huset er bygd for å vise at det er mulig å bygge et teknisk enkelt, men innovativt, miljøvennlig og energibesparende hus. Et solid og sunt hus som står i generasjoner, og ikke minst et vakkert hus som gir glede i hverdagen, sier Schmidt, som ved siden av å drive eget arkitektkontor, er universitetslektor ved NTNU Byggekunst, form og farge.
Gran furu og cellulose
Huset er bygd i gran, furu og isolert med cellulosefiber. Grunnmuren er i pusset betong, det er linoleumsbelegg på enkelte gulv, litt vinyl på badet, og metall i vinduer og beslag. Huset har sjelfulle vindusnisjer der skogen trer inn, romslig parkeringskjeller, anneks til gjester, og sauna.
– Det er noe sjelfullt med solid treverk. Det lever. Jeg håper at prosjektet kan fungere som folkeopplysning, sier Schmidt.
Den umiskjennelige duften av tre møter oss når vi går opp ei trapp av sammenskrudde lekter – rimelig og skulpturell. Hovedplanets største rom består av hall, stue og kjøkken, med flyttbare romdelere for å tilpasse rommene etter aktuell bruk. Ingen flater er malte.
– For meg som arkitekt, er materialkvalitet veldig viktig. Det må være bærekraftig. Ofte er bærekraft bare knyttet til energisparing, ikke detaljer og utførelse. 50 års levetid for et hus, er for lite. Og hvis dette huset skal rives om 100 år, vil det stort sett bare være resirkulerbart, ubehandlet tre – ingen fiffige sammenlimte produkter og gips, sier han.
Lavenergi som puster
Selv om boligen puster, regnes den som et lavenergihus. Fasaden i furuspon er nærmest vedlikeholdsfri, og mesteparten av materialene er kortreist, fra ei sag i nabokommunen Melhus. Isolerende materiale i veggene og treverket virker fuktregulerende. Ytterkledningen er et skall, med et isolert bygg i bygget.
«Et hus er bygd inni en låve», som arkitekten forklarer det. Han ville ikke kapsle fukt inn i konstruksjonen i byggeperioden.
– Gode rom gjør noe med den mentale helsen, sier Schmidt.
Avvik = bedre løsning
Veggene på badet består av kjerneved av furu i tømmerkonstruksjon, gulvet i vinyl. Det spesiallagde dusjhjørnet i tre er trukket i vinyl. Badet er lite, men arealeffektivt.
– Vinyl er et fornuftig produkt i et trehus. Treet beveger seg, og vinylbelegget følger etter. Membran og fugemasse sprekker opp, og blir gjerne utett, sier Schmidt.
På stue og kjøkken er linoleum, laget av linolje, brukt på gulvet. Det skaper en kontrast til ubehandlet tre i tak og vegg. Parkett er bevisst valgt bort.
– Når nordmenn leter etter hus, ser de etter flis på bad og parkett på stue. De tenker automatisk at «det er god kvalitet». Problemet er at utbyggeren velger den billigste flisen og parketten, og det finnes det ingen kvalitet i, mener Schmidt.
Heise opp trappa
Midt i huset ligger to av soverommene som på en hems eller loftsetasje. En nedtrekkbar trapp sparer plass, og skråstilte vegger gir en illusjon av at hemsen henger i taket. Arkitekten vil skape intimitet, akustikk, spenning og romfølelse både i soverommene, på stue og kjøkken.
Tre vindusnisjer er etablert. De kan brukes som dagseng, ekstra gjesterom, eller balkong. Nisjen kan skilles fra stue og kjøkken med en skyvedør. Verandadørene i nisjen dekker hele åpningen.
Det største soverommet og stua er adskilt med en svær skyvedør.
– Her bestemmer du størrelsen på rommene selv, sier Schmidt.
Undervurderte kalde rom
Bortsett fra vaskerommet, er kjelleren kald. Her er det plass til to biler, og enda mer plass til vedhogging og andre hobbyaktiviteter.
– Kalde, men tørre rom er undervurdert. Vanligvis kommer et nytt hus med en liten innvendig bod og en utvendig sportsbod. Her er det i motsetning sjenerøst med plass, hvor man i tillegg til parkering og lagring kan drive med hobbyen sin. Jeg ville ha det stort slik at det er tilpasset barnefamilier, sier Schmidt.
I fasaden er det innfelt flere ruter med pleksiglass. De lager visuelle lyseffekter, inn i huset på dagtid, utad på kveldstid.
Bygger ofte for stort
Størrelsen på huset er også vesentlig. Konvensjonelle hus bygges for store, med dårlig planlagte rom og altfor lite oppbevaringsplass, ifølge Schmidt.
– 300 kvadratmeter på fire personer er bortkastede penger og ressurser. At stua skal være gedigen, er bare tull! Økologi-begrepet er også borte, det er bare energisparing som gjelder – det skal være så tett som mulig. Vi må bygge sunnere hus, og slike hus som dette puster. I tillegg binder tre opp CO2, som er bra for klimaet, sier han.
Fakta om trehuset i skogen
Enebolig med uthus/anneks og frittstående sauna. 3 soverom, stue, kjøkken, hall, vaskerom og parkeringskjeller. Primærrom: 120 kvadratmeter. Bruttoareal: 261 kvadratmeter.
Energimerking: B
Bygd i separat stenderkonstruksjon, isolert med 30-35 cm isofiber. Isolasjonsverdier: Vegg 0.13, tak 0.11, gulv 0.13. Innenfor standard for passivhus.
Hovedoppvarming med varmepumpe. Elektrisk gulvvarme på bad og vaskerom. Vedovn i alle bygg. Alle vegger og tak er diffusjonsåpne konstruksjoner som tillater at huset puster.
Dampbrems og laftet massiv tømmerplank i innvendig kledning som regulerer luftfuktigheten.
Trefiber isolasjonsplater i skilleveger og spilehimling gir dempet akustikk.
August Schmidt var både arkitekt, byggeleder og delvis utførende. Byggingen tok 1,5 år. Huset ble solgt etter stor interesse fra potensielle kjøpere.