Fredag 8. mai viste Norsk håndverksinstitutt hvorfor sløyd og forming tilhører basisfagene i grunnskolen.
Basis for alle barn
– Hvor blir høvelbenken av? spurte man på seminaret. Spesialrom blir ordinære klasserom. Det er langt mellom faglærerne. Og det blir lengre og lengre mellom høvelbenkene.
Les også: Formingsrom er gammeldags og Kun tre timer sløyd for Line
Bak seminaret står også flere andre håndverksorganisasjoner som Norges Husflidslag, Kulturringen, Birka og Duodjeinstituhtta.
Deltagerne fikk gode innspill til kunst- og håndverksfagets viktighet og plass i grunnskolen.
Den viktigste?
Skal håndverket få tilbake sin rettmessige plass på timeplanene, må fagene ses på som en del av løsningen på fremtidens kompetansebehov – ikke bli behandlet eller «vernet» som nostalgiske sidefag.
Løfter håndverket
– Nå handler det om å styrke basisferdighetene i grunnskolen! Det er varslet et yrkesfagløft fra regjeringen og det ser vi jo fram til, men vi må ikke glemme de grunnleggende ferdighetene som dannes i skolen, sa Eivind Falk, direktør for Norsk håndverksinstitut til Byggmesteren.
– Når vi snakker om basisferdigheter så er dette nå blitt grunnleggende teknikk på PC! Jeg besøkte finske skoler nylig, som alle snakker så flott om på grunn av gode resultater i teorifagene. De har en bevisst satsing på håndverk med to til tre timer i uka. Ekte sløyd med verktøy og oppgaver, sa Falk.
– Jeg mener dette er en helt grunnleggende del av vår dannelse som må være skolens oppgave. Min erfaring fra skolen er at dette var «pustehullet» som jeg gledet meg til hele uka. Det må vi unne en ny generasjon, sa Høyrepolitikeren som selv vet hvordan fagene nedprioriteres:
– I lokalpolitikken er det nesten ikke grenser for hvor mye penger du kan putte inn i Ipader og elektronisk utstyr til skolen. Da må håndverket stadig vike. Men nå gir vi klar beskjed til politikerne at dette er viktig og må snus, sa Falk og åpnet seminaret.
I femte klasse er det for seint
– Å begynne på en praktisk rettet utdannelse når du er 15 eller 16 år er alt for sent, sa forsker og faglærer Eva Lutnæs fra Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Alt for mange unge mister troen på seg selv i grunnskolen. Slik systemet virker i dag er det bare en skole for alle i teorien, noe som vises tydelig når frafallet i videregående skole ikke avtar, sa forskeren.
Lutnæs viste til flere avgjørende faktorer som at det ansettes få faglærere med kompetanse fra håndverksyrkene og at 40 prosent av dagens lærere i fagene ikke har kompetanse på området.
Hun fortalte at statistikk viser at mange elever på barneskolen mister motivasjonen i femte klasse. Hadde skolene hatt et skikkelig tilbud innen praktiske formingsfag, kunne mange fått viktig mestringsfølelse og selvtillit tilbake gjennom formingsfagene.
Godt hode gir godt håndlag
– Noe av det mest ødeleggende for håndverkenes status har vært denne myten: Hvis du ikke har det i hodet, så har du det i henda, sa Dag Oppen Berntsen, spesialrådgiver i Forskningsrådet og regionansvarlig i Telemark.
– Uttrykket er en selvmotsigelse. En god håndverker må selvsagt ha et godt hode for å kunne ha et godt håndlag med de redskaper han benytter som sitt verktøy, sa Berntsen.
For Berntsen er innovasjon og håndverk et tydelig trekk i norsk kultur – helt fra de første menneskene vandret inn til Norge måtte vi tenke nytt og praktisk for å overleve.
I sitt foredrag viste han at det er en sterk kobling mellom fagbakgrunn, håndverkstradisjoner og innovasjon på teknologisk høyt nivå i Norge.
– Den som tror at satsing på rene teorifag i grunnskolen gir oss flere gode forskere og gründere i framtida, tar feil. Uten tidlig praktisk mestring med verktøy og matrialer glipper det, sa Berntsen.
– Vi må gjenopprette forståelsen for og viktigheten av disse fagene i Norge. Håndverk er en viktig del av landets produksjonsevne på sikt og helt avgjørende for å opprettholde skaper- og innovasjonskraft innenfor teknologisk avanserte sektorer, avsluttet Berntsen.
Politikerne hører
To politikere hadde satt av dagen for å lære og diskutere håndverkets fremtid i grunnskolen. Kristin Vinje fra Høyre er leder av Storingets utdannelseskomité og utdannet kjemiker. Hun la ikke skjul på at håndverk har tapt i kampen om timer på grunnskolen.
Hun var enig i at praktisk mestring kunne være avgjørende for mange elevers mestringsfølelse og sa at hun ser frem til Ludvigsen utvalgets melding om hvilken kompetanse barna trenger i framtiden.
– I Oslo har vi sett at Forskerfabrikken har vært et positivt tiltak mellom skoler, næringsliv og organisasjoner for å motivere barn og unge til å satse på real- og teknologifag. Kunne denne modellen virke også for håndverksfagene, undret Vinje.
Så var det politiker Christian Tynning Bjørnøs tur.
– Mange elever møter en mur i grunnskolen og demotiveres. Her skjer det en enorm dupp på grunn av at skolen blir for snever og ikke møter deres interesser, sa Tynning.
– Vi har vært for opptatt av teorifagene, men vi må ha begge deler.
Tynning er utdannet lærer og var særlig bekymret for rekrutteringen av gode faglærere i grunnskolen.
– Jeg besøkte nylig lærerutdanninga i Notodden og tilbakemeldingen derfra er at skoleeierne ikke ansetter kvalifiserte formingslærere. Dermed tar færre lærerelever fagene, sa Tynning.
Imorgen skal Stortinget behandle Tynnings interpellasjon om tiltak for å styrke kreativiteten og løfte de praktisk-estetiske fagene i skolen.
Da får både utdanningsministeren og regjeringspartiet Høyre en ny mulighet til å vise at de vil håndverket vel i fremtidens skole.