– Vi må utvikle yrkesfagene. Øke lærlingtilskuddet slik at det utgjør en skoleplass, flere muligheter for Vekslingsmodellen, flere fagarbeidere inn i undervisningen og mye mer. Skolen er ikke bare teori og studiespesialisering, det er også gode fagfolk, sa Kristoffer Gustavsen fra Unge Høyre på landsmøtet.
Les også: 0 søkere til bygfag i 2019
Mange tiltak
Flere av Høyres politikere hadde på forhånd uttalt seg om yrkesfagenes behov, og resolusjonen Et fornyet yrkesfagløft inneholder mildt sagt en rekke punkter.
Som partiet selv skriver er man bekymret for det høye frafallet i yrkesfag og mener at landet over tid ikke har klart å tilrettelegge yrkesfaglig opplæring godt nok.
Videre skriver partiet at yrkesutdanningen i større grad må rettes mot yrket og være mest mulig praktisk rettet. Fylkeskommunene må nå dimensjonere utdanningstilbudene slik at de i større grad står i forhold til arbeids- og næringslivets behov.
Les også: Hva nå kunnskapsminister?
Praktisk læring
I resolusjonen heter det at partiet vil:
Gjøre undervisningen i program- og teorifagene mer praktisk rettet ved å styrke og utvide FYR-prosjektet (Fellesfag-Yrkesretting- Relevans-prosjektet).
Være pådriver for at skolene utarbeider samarbeidskontrakter med bedrifter og institusjoner innenfor de utdanningsprogram som tilbys og som sikrer elever relevant praksis også de to første årene av yrkesutdanningen.
Bruke faget «prosjekt til fordypning» til mer utplassering i relevante lokale bedrifter og offentlige virksomheter.
Sikre at elever under yrkesfaglig utdanning får muligheten å bruke nødvendig arbeidsutstyr under opplæring i bedrift.
Tilrettelegge for kombinasjonsstudier, som for eksempel TAF, med mål om å gi flere muligheter til en utdanning som gir både studie- og yrkeskompetanse etter endt utdanning.
Styrke hospiteringsordningen og stille krav til regelmessig hospitering og fagoppdatering for alle lærere som underviser på yrkesfag.
Forbedre overgangen fra fagbrev til høyere utdanning (y-veien) gjennom å utvide y-veien til å gjelde både flere yrkesretninger og studieløp.
Tilby rådgivere regelmessig videreutdanning, samt øke tilgjengeligheten til rådgiverne ved å ta i bruk ny teknologi.
Gi elever som har behov for det tilbud om sommerskole som kan gi et faglig løft.
Utlandet kan spille en rolle
Høyre skriver i resolusjonen at de vil åpne for å kunne etablere læreplasser i utenlandske bedrifter.
Man vil også åpne for at yrkesutdanninger også gis mulighet til å utstede fagbrev og fagprøver på engelsk. I resolusjonen står det at dette kan gi norsk ungdom flere internasjonale jobbmuligheter og gi utenlandske arbeidstakere enklere mulighet til å oppnå fagbrev.
Man vil legge til rette for flere yrkesfagkonkurranser.
Gi elever mulighet til å ta hele yrkesutdanningen i bedrift ved å gjøre praksisbrev til et tilbud i alle fylker.
Innføre en ordning med elevevaluering av lærebedrifter.
Styrke yrkesfaglærerutdanningen og gjøre det lettere for personer med lang og relevant yrkeserfaring å undervise i skolen gjennom tilpasset pedagogisk utdanning.
Øke tilskuddet gradvis
Det var knyttet en viss spenning til økning av lærlingtilskuddet, og om regjeringspartiet ville tidsfeste en tiltak her for å bedre rekrutteringen av lærebedrifter.
Istedet skriver partiet at man skal «Øke lærlingtilskuddet gradvis til det utgjør kostnaden av en skoleplass.»
Som Byggmesterforbundets styreleder Åasmund Østvold tidligere har vist, sparer staten tilsynelatende stort på ordningen slik den er i dag.
En lærlings utdanningsløp koster staten 150 000 kroner mindre enn en skoleelev. Ulempen er at få bedrifter tar inn lærlinger. Av landets 530 000 registrerte bedrifter, er bare 25 000 godkjente lærebedrifter.
Ifjor kom bare 400 nye bedrifter inn i ordningen. Minst 6 000 lærlinger får ikke læreplass hvert år.
Fagskolene endres?
I resolusjonen skriver partiet at staten skal overta finansieringsansvaret for fagskolene.
Partiet vil gi fagskolestudenter samme rettigheter som studenter ved universiteter og høyskoler og gi dem mulighet til å være tilknyttet en studentsamskipnad.
Sørge for gode og forutsigbare overgangsordninger fra fagskoleutdanning til relevante studier ved universiteter og høyskoler.
Sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning.
Sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen.
Sist vil partiet styrke NOKUTs tilsynsvirksomhet rettet mot fagskoler.