Sammen med makker Are Strandli, tok han VM-gull i dobbeltsculler lettvekt i fjor. Det var historisk, det første norske rogullet i mesterskap siden Olaf Tuftes i OL i 2008, og det første i dobbeltsculler siden 1982, året før de to roerne ble født!
Fjorårssesongen ble et gjennombrudd for dem. Foruten VM-gullet, tok de sølv i EM og bronse i verdenscupen.
Vinnersultne i år også
Årets sesong startet med bronse i EM først i juni. Det er fjorårets gullvinnere i VM fornøyd med:
– Det er i grunnen en ideell start på konkurransesesongen. Vi viser at vi er med i toppen, samtidig som vi blir sultne på bedre resultater! sier Brun når vi møter ham i hans andre hjem, Årungen Rostadion i Ås i Akershus.
Han sikter til verdenscup som arrangeres i Aiguebelette i Frankrike nå (18.-21. juni) og midt i juli, og nytt verdensmesterskap i slutten av august. Det virkelige store målet for de to makkerne er OL. Det har de begge drømt om så lenge de har drevet med roing. Nå sikter de mot OL i Rio i 2016, og med gode resultater der, gir de hverandre «opsjon» også på neste OL i 2020.
Alt må klaffe
I roing er det hard konkurranse, og alt må klaffe, hele veien,
(Foto Thomas Brun) (Klikk for større bilde)
for å nå helt til topps. I VM i fjor vant Brun og Strandli den 2.000 meter lange distansen med vel ett sekund foran sølvvinneren. I EM i begynnelsen av juni i år ble de slått med halvannet sekund av gullvinnerne fra Frankrike og med seks hundredeler av sølvvinnerne fra Tyskland.
– Mye trening må til, to økter daglig hele året. Det sier seg selv at det er vanskelig å kombinere med vanlig jobb. De treningsmengdene vi må ha, og at det i tillegg blir perioder med flere ukers fravær i forbindelse med trening og konkurranser, gjør at jeg ikke samvittighet til å holde på en jobb som tømrer. Om jeg skulle drevet egen virksomhet, ville det jo også vært problematisk når jeg måtte gå fra et prosjekt i seks-sju uker av gangen.
– Men jeg satser på å komme tilbake til yrket en dag. Håper det lar seg gjøre å ta mesterbrevet som nettstudium ved siden av trening og konkurranser.
Praktiser så mye han kan
Det kribler i tømrernevene til Kristoffer Brun selv om det ikke blir de store prosjektene han kan gi seg i kast med når to daglige treningsøkter er tilbakelagt.
Han har likevel satt opp innredningen i landslagets kjøkken og spiserom på Årungen Rostadion, forteller makker Are Strandli. – Det er blitt flott, mye triveligere enn det var før, forsikrer han.
– Det går smått, noen ganger er jeg så sliten at det bare blir å skifte ei list eller male litt på en vegg før jeg må gi meg, sier Kristoffer om restaureringen han holder på med i egen leilighet. Den ligger i en mer enn 100 år gammel bygård på Torshov i Oslo. Leiligheten bar preg av å ha blitt pusset opp og fornyet i flere omganger. Nå plukkes mye av tidligere års modernisering ned, og fram kommer klassiske listverk og gerikter, og under nye himlingsplater, regner han med å finne de opprinnelige rosettene.
– Jeg liker den gamle stilen, og vil helst bruke kopier av gamle lister når noe skal skiftes, sier han.
God restaurering
En totalrehabilitering av en enebolig i Kalfaret i Bergen, er en av jobbene Kristoffer Brun ser tilbake på med glede. Han var tømrer hos byggmester Andreas Nygaard, etter å ha tatt fire års læretid der. Brun trivdes i firmaet:
– Der var de opptatt av kvalitet og var stolte av det de gjorde. Det er ikke alle forunt å havne i et sånt firma, mener han.
Brun takker Andreas Nygaard som arbeidsgiver og de lokale sponsoren Geitanger Bygg og JO Tankers for at det gikk så bra at gjennombruddet kom i fjor.
– Andreas Nygaard var svært fleksibel så lenge jeg var i jobb hos ham. Jeg fikk mye fri til samlinger og konkurranser, blant annet fram mot OL i 2012. Sammen med økonomisk hjelp fra de to sponsorene i to viktige år, fikk det stor betydning for resultatene vi oppnådde.
Nå er han og makkeren på sponsorjakt for å klare å holde på med roing på heltid. De har stipend fra Olympiatoppen til det aller mest nødvendige, men er langt unna fotballønninger, forsikrer Kristoffer.
Trening og slanking
Brun og Strandli konkurrerer i lettvektsklassen. Det vil si at snittvekten for de to i konkurranser ikke kan være over 72 kilo. Fordelen med det, er at konkurransene foregår på like vilkår, men det er krevende å gå ned i vekt når konkurransesesongen nærmer seg. Begge må ned noen kilo, og det skal jo ikke være muskelmassen som blir borte.
– Det er tøft å komme fra en hard treningsøkt og drømme om noe kraftig og godt å spise – og så er en bolle med salat det eneste en kan tillate seg!
Det går på humøret løs noen ganger, men de to makkerne som er sammen store deler av året, og kjenner hverandre. De har trent på å holde ut med egne og makkerens humørsvingninger.
Det koster å holde seg i lettvektsklassen, så de utelukker ikke at det kan bli overgang til tungvekt en gang.
– Vi kunne nok tatt medalje der også, antar de.
Fakta: Første gull på 31 år
Kristoffer Brun fra Bergen og Are Strandli fra Stavanger tok VM-gull i dobbeltsculler lettvekt i Sør-Korea i august i fjor. Det var Norges første VM-gull i lettvekt dobbeltsculler siden 1982, og det første norske mesterskapsgullet i roing siden OL i 2008.
Brun er tømrer med læretid og praksis fra Byggmester Andreas Nygaard i Bergen, Strandli er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo.
Fjoråret ble gjennombrudd for de to:
Gull i VM, sølv i EM og bronse i verdenscupen
Satser på nye medaljer i verdenscupen i juni og juli og i VM i august i år.
Fakta: Dobbeltsculler lettvekt
Dobbeltsculler er en kapproingsbåt som ros av to personer med to årer hver. Båten er ca. 9,5 m lang, og klassen er olympisk for både menn og kvinner. I dobbeltsculler er det også en lettvektsklasse for begge kjønn, gjennomsnittsvekten for menn er maks 70 kg, skriver Wikipedia.