BNLs Audun Lågøyr, nærmest, og Aps Lise Christoffersen, nummer to, kom ikke til enighet om ROT-fradragets effekt på svart arbeid i Sverige, og var også uenige om å innføre det her i landet., under debatten i Drammen i går.

Kampen om sannheten rundt ROT

Det ble en heftig diskusjon om hvem som forvalter sannheten om effekten av ROT-fradrag i Sverige da temaet ble diskutert av BNL, sentrale og lokale politikere i Drammen tirsdag kveld. BNL og Arbeiderpartiet klarte ikke å bli enige om fakta, i den grad slike foreligger.

Håndverksbedrifter i Buskerud opplever en sterk konkurranse på ulike vilkår fra det stadig større svarte markedet for håndverkstjenester. – Dette kan skje bare fordi noen vil at det skal skje, mente Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

 

Vil fjerne svart arbeid

En ting var politikere og lokale håndverkere enige om i Drammen, de ville ha bort svart arbeid. Men hvordan det gjøres på beste måte, var det ikke enighet om.

Direktør for næringspolitikk i Byggenæringens Landsforening, BNL, Audun Lågøyr åpnet debatten med å peke på antatt omfang av og de uheldige sidene ved svart arbeid. Han ville ha ROT-fradraget innført så raskt som mulig, uten noen ytterligere utredninger, og mente dette omtrent ville fjerne svart arbeid.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Drammen, Lise Christoffersen, var enig med Lågøyr om mer målrettede og samordnede kontroller fra myndighetenes side. Hun pekte også på de tre handlingsplanene mot sosial dumping den forrige regjeringen vedtok og en mer effektiv allmenngjøringslov. Men Ap er fortsatt mot ROT-fradrag.

– Hadde vi hatt solid dokumentasjon om at det virket, ville vi kanskje ment noe annet, sa Christoffersen og viste til svenske skattemyndigheters undersøkelser som sier at 90 prosent av arbeidet ville blitt gjort svart uansett, og bare 10 prosent ville blitt hvitt med ROT-fradrag.

 

Mellom 10 og 90 %

Audun Lågøyr var raskt ute med å fortelle at nevnte undersøkelse fra det svenske Skatteverket kun snakket om hypotetiske tall da 10 prosent nedgang i svart arbeid ble nevnt, og at et riktigere tall var at 54 prosent av de som tidligere benyttet svart arbeid ville gjort arbeidet hvitt.

Svenske Skattverkets ekspert på ROT-fradrag, Pia Blank Thörnroos, sa på BNLs konferanse om ROT-fradrag i begynnelsen av 2012 at omfanget av svart arbeid ville økt et sted mellom 10 og 90 % om ROT-fradraget ble fjernet. Hun viste til en undersøkelse som sier at omfanget ville øke med 10%, mens Svenske Byggindustrier mener det ville økt med 90% om ROT-fradraget ble fjernet.

Partene i den norske debatten holder imidlertid hardt på sine ”fakta” og står også fast på sine standpunkter.

 

Trenger arbeid nå

Forsamlingen av håndverkere i salen, vel 40 til sammen, var alle interessert i at ROT-fradraget kom så raskt som mulig, for de hadde lite arbeid framover.

Flere innehavere av håndverksbedrifter i fylket kunne fortelle om kraftig nedgang i arbeid for private kunder, at de ble utkonkurrert på pris fordi firmaet som seriøs bedrift må kalkulere med skatter og avgifter og dermed blir for dyre for kunden.

Rørleggermester Magne Røyne etterlyste at politikerne drøftet følgende av det som nå skjedde. Han hadde sett at noen bare kjøpte seg ei rørtang og startet opp som rørleggere uten noen dokumenterte kvalifikasjoner.

– Vi må få firmaer som er godkjente, slik som bilverkstedene. Autorisasjonsplikten må tilbake, mente Røyne, som hadde liten tiltro til politikerne.

 

Tar det til tinget

ROT-POL-Drammen-h-n
Per Olaf Lundteigen trodde at altfor mange var komfortable med å kunne sitte i trygge, godt lønnede stillinger og kjøpe billige håndverkstjenester, og at det var grunnen til at det ikke ble gjort noe effektivt for å stoppe svart arbeid.

– Det har gått fra vondt til verre. Mange seriøse bedrifter kommer ut for et vanskelig dilemma for hvordan de skal takle det, mente Per Olaf Lundteigen om svart arbeid og de problemene det gir seriøse bedrifter.

Han trodde altfor mange i samfunnet ikke klarer å identifisere seg meg håndverkerbedriftens situasjon, men bare lener seg tilbake og er fornøyd med å kunne kjøpe tjenester billig og selv samtidig heve en god lønn i stillinger som ikke er truet av billig, utenlandsk arbeidskraft.

– Dette er den brutale sannheten, fastslo Lundteigen, og oppfordret rørleggermester Røyne og andre berørte til å komme med konkrete forslag på hva de ønsker, så skulle han legge det fram på Stortinget.

– Så får vi se hvordan det går, var imidlertid alt han kunne love.

 

Etterlyste konsekvenser

Flere etterlyste konsekvenser for dem som utfører og kjøper svart arbeid. Audun Lågøyr spurte hvorfor Arbeidstilsynet ikke gikk på tilsyn på uregistrerte arbeidsplasser, selv når de passerer rett forbi på vei til andre tilsyn, og byggeplassen åpenbart har store mangler innen HMS. Sistnevnte er et klart signal om at det også kan være andre uregelmessigheter ved byggeplassen.

Malermester Sjur Lothe etterlyste kontroll av ID-kort. Ingen hadde vært og spurt etter ID-kort i hans bedrift de siste fem år. Det var heller ingen som spurte om bedriften var med i Startbank når de leverte anbud. Kundene valgte svart til halv pris, kunne han fortelle.

 

Straff for svart

Også Lise Christoffersen etterlyste tilbakemelding på hva annet enn ROT-fradrag som kan redusere svart arbeid.

– Hva skjer med dem som kjøper svarte tjenester, spurte hun som sitter på Stortinget, tydelig uvitende om at kjøp av svart arbeid faktisk er ulovlig her i landet.

Les mer: I fengsel for svart arbeid

 

Drammen Håndverk- & Industriforening traff godt med sitt møtetema, for det var stort engasjement fra salen underveis. Mange av politikerne fikk nok opp øynene for hva bransjen sliter med. Så gjenstår det å se om de evner å gjøre noe med det.

 

Se også rapport fra Skatteverket i Sverige, side 77

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *