Som eneste minister med fagbrev som litograf, var han ansvarlig for innføringen av Kunnskapsløftet, som skulle redusere frafallet innen yrkesfagopplæringen. Det skjedde ikke. I dag har han liten tro på at 90 prosent kan fullføre yrkesfagutdanningen, som er nåværende regjerings mål.
Mer fleksibilitet
Det høres ut som om det er en litt oppgitt Djupedal som uttaler seg til Klassekampen.
– Det er en illusjon at alle kan fullføre videregående. Før dro disse gutta til sjøs, og da hadde man ikke frafall på samme måte. En del av disse skoleleie ungdommene har gått fra de er to år til de blir nitten i ulike læringsinstitusjoner. Det er klart de er lei. Vi må få dem ut i arbeidsmarkedet på en skikkelig måte tidligere. Mer individuelle løp er løsningen.
Dermed beveger han seg langt bort fra Reform 94, som han forsvarte da den kom. Nå mener han den ble for firkantet.
– Ungdom i dag er veldig annerledes enn bare da jeg var ung. Valgmulighetene tas for gitt på en annen måte. Det er veldig bra, men da trenger vi også et mer fleksibelt utdanningsløp, sier Djupedal til Klassekampen i dag.
Hørt det før
Økt fleksibilitet lovet Djupedal allerede i 2006, året etter at han tiltrådte som kunnskapsminister og kunne gjøre noe med det. I et intervju med Byggmesteren den gang bekreftet han at andre modeller enn 2+2 kan bli valgt, om fylket la forholdene til rette.
– Flere bør kunne benytte den muligheten selv om det ikke kan gå sånn at alle får sine egne løp, mente Djupedal den gang.
Men individuelle, eller alternative, løp er blitt benyttet i veldig liten grad. Først i 2012 kom de første forsøk med vekslingsmodellen i gang for tømrerfaget, etter at bransjen har klaget på Reform 94 siden innføringen.
Hvem er det som ikke forstår behovene i yrkesfag?
Les også:
Ferske lærlinger forlater skolebenken
2 kommentarer til “Forstår ikke behovene i yrkesfag”
Djupedal har helt rett og skal ha ros for utøvelse av selvkritikk, men ikke mer enn det.
Forstår ikke ex-ministerens «Bekymringen for økende innslag av private bransjeskoler.» (Han har vel heller ikke begrunnet dette i artikkelen?) Har staten lykkes med sin offentlige satsing? Vår erfaring er at kunnskapsnivået, interessen og engasjementet hos kandidater til lærlingplass fra private skoler er i snitt høyere enn snittet hos elever fra den offentlige skole. Vår beste erfaring er likevel hos de som har begynt rett på med praktisk arbeid, og tatt teori på et senere tidspunkt.