Å benytte tre som fasademateriale blir ofte sett på som et miljøvennlig alternativ til andre, ofte ikke-fornybare materialer. Tre kommer i mange utgaver, for eksempel ubehandlet trevirke, tre med overflatebehandling, impregnert tre og termisk modifisert tre.
Negativ effekt ved transport
Men hvordan kommer disse trefasadene ut i et livsløpsperspektiv? Og i hvilken grad innvirker overflatebehandlingen på miljøegenskapene til kledningen? I rapporten «Miljøanalyse av trefasader» fra Sintef Byggforsk er det laget realistiske vedlikeholdsscenarier, og de beste tilgjengelige levetids- og miljødataene er tatt i bruk for å sammenligne miljøpåvirkningen til alternative løsninger i et livsløpsperspektiv.
Resultatene viser at bruk av norsk furu og gran med eller uten kopperimpregnering, men uten overflatebehandling, gir de laveste utslippene av klimagasser gjennom levetiden. Lange transportavstander, for eksempel fra Russland til Norge, gir en betydelig negativ effekt på miljøegenskapene.
– Når man tenker miljø, må man se helheten fra vugge til grav. Fokuserer man bare på en ting, for eksempel levetid, blir det fort feil konklusjon, sier seniorforsker Thale Plesser ved Sintef Byggforsk.
Maling og beis gir høye utslipp
En sammenligning av de ulike kledningstypene viser at maling og beis er forbundet med relativt høye klimagassutslipp. Selv om overflatebehandlingen kun utgjør et tynt sjikt, er det likevel i hovedsak denne som bestemmer miljøegenskapene til trekledningen.
– Dersom en kledning skal overflatebehandles, bør det velges et produkt med lange vedlikeholdsintervaller, råder Plesser.
I områder med høy vannbelastning har impregnert og modifisert trevirke lengre levetid enn ubehandlet trevirke. Kobberimpregnert tre har lang levetid sammenlignet med de fleste andre kledningstypene, og produksjonen medfører relativt lave klimautslipp. Totalt sett får man en betydelig miljøgevinst ved å bruke kobberimpregnert tre i utsatte konstruksjoner.
– Den samme miljøgevinsten får man ikke med modifisert trevirke eller sibirsk lerk selv om disse har lengre levetid enn ubehandlet gran eller furu. Dette skyldes at produksjon og transport er forbundet med høye klimautslipp, sier Plesser.
Det er gjennomført livsløpsanalyser (vugge til grav) av følgende typer trekledning:
- Gran/furu – med og uten beis, dekkbeis eller maling
- Gran/furu – kobberimpregnert – med og uten beis, dekkbeis eller maling
- Royalimpregnert tre
- Sibirsk lerk
- Termisk modifisert tre
- Furfurylert tre
Studien er et samarbeid mellom Sintef Byggforsk, Treteknisk institutt og Institutt for skog og landskap, og er finansiert av forskningsprosjektet KlimaTre.
Last ned rapporten her.
En kommentar til “Ubehandlet gran og furu mest klimavennlig”
Det er veldig bra at det kommer flere artikler vedrørende bruk og info for bruk av tre, på fasader og i konstruksjoner. Men når det kommer fra et organ som Sintef, burde den grunnleggende kunnskapen om SKOGLÆRE vært obligatorisk, før en får lov å publisere rapporter som vel er ment å kunne benyttes som grunnlag for prosjektering og bygging. Norske standarder for uttak og foredling av Norsk skog, tar overhode ikke hensyn til hvilke kvaliteter og muligheter som kan oppnås med Norsk skog. Den reelle kunnskapen, slik den til syvende og sist fungerer i praksis, er det praktikeren/ håndverkeren, mindre skogeiere og sagbruk som i hovedsak innehar. Resultatene til forskningen vil styres i retning av hvilke info som blir lagt til grunn. De senere årene kommer mesteparten av grunnlagsdata fra storprodusentene og hovedleverandørene av byggevarer. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken vei forskning peker.