Elever som slutter midt i en tømrerutdanning for å bli murer, oppleves ikke som negativt for den det gjelder, men eleven blir likevel registrert som frafalt. Årsakene til frafall kan være mange minner to forskere om. (Illustrasjonsfoto)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

For negativt om frafall

At elever i videregående, særlig yrkesfag, forlater utdanningen før den er sluttført, er ikke nødvendigvis negativt for den enkelte, skriver to Fafoforskere som har fått et innblikk i skoleløpet til 115 elever i yrkesfaglig utdanning.

Grunnene til at elever forlater en yrkesfagutdanning kan være mange, og forskerne viser at det kan oppleves som noe helt annet enn å ”falle fra”, når en elev for eksempel finner ut at han heller vil ta et annet fag og starter på nytt eller innser at yrkesvalget er feil, men ikke riktig vet hva som passer som framtidig yrke og trenger en tenkepause.

 

Flere årsaker

Er det noe galt med elevene eller med skolen? Så langt har fokuset vært på den enkelte elevs innsats og om skolen gir det rette miljøet for læring. Forskerne Kaja Reegård og Jon Rogstad peker på frafall som en prosess. Frafall handler om elevenes muligheter og samfunnets forventninger, hvor skolesystemet, læringsmiljøet, familie, venner og de individuelle valgene påvirker prosessen.

Forskerne mener frafall handler om noe mer en skolens evne til å engasjere eller skoletrøtte elever. De mener frafall også handler om omvalg og utsettelser, aktive valg som mange elever opplever som noe positivt, fordi de går til noe bedre, altså langt fra det negative frafallet.

For noen er likevel frafallet negativt, når man ikke får læreplassen man ønsket, eller det ble for mye fravær fra skolen og dårlige karakterer. Familiebakgrunn kan være en vel så viktig faktor for å forklare forskjeller i skoleprestasjoner. Dette må tas hensyn til når man velger virkemidler for å få ned frafallet, mener forskerne, som publiserte sine funn i en kronikk i Aftenposten i går.

 

Les hele kronikken til Fafoforskerne på arbeidsliv.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *