Ett år etter at de tok mesterbrev i tømrerfaget, driver de hvert sitt firma, men samarbeider tett om en av spesialitetene: Å bygge eneboliger.
– Vi var heldige som startet for oss selv og at det var tilbud om mesterutdanning her på Dokka på den tida. Vi har klart oss godt med egne firmaer, og ville ikke tjent så mye om vi hadde vært ansatte, slår de to fast.
Vi møter dem en på en typisk byggeplass for dem, en stor enebolig på en utsiktstomt på vestsida av Randsfjorden, noen minutters kjøring fra Dokka.
God bakgrunn som mester
– Vi har samarbeidet helt siden vi måtte slutte i firmaet der vi hadde jobbet, har delt på store oppdrag og overlatt noen jobber til hverandre, forteller de.
De gikk sammen på mesterutdanningen, og synes begge det har gitt dem god bakgrunn for å drive egen virksomhet. De snakker om hvor viktig det er å kalkulere og etterkalkulere oppdrag, noe de har med seg fra læreren, Ole Jonny Kalstad.
Intervjuet med Kalstad om kalkylenes betydning for økonomisk resultat kan du lese her.
– Jeg er ikke så god til å budsjettere, men har oversikt over hva jeg har tjent, det meste har jeg nok i hodet, sier Stian, mens Mats har skaffet seg Holtes kalkulasjonsprogram som gir ham det han trenger av kalkyler og etterkalkyler.
AS sikrest
De to har også fulgt lærerens råd om å starte aksjeselskap etter en periode som enkeltmannsforetak.
– Skulle det gå galt, risikerer vi i hvert fall ikke hele huset, sier de som begrunnelse for det valget.
De har bestemt seg for å drive hvert sitt firma selv om de samarbeider tett. Det kunne kanskje være noe å spare på å drive ett, men de foretrekker å fortsette i to selskaper.
Kontor om kvelden
Så små som de ennå er, må den daglige lederen også ha en del kontorarbeid. Mats setter av én arbeidsdag i uka til det.
Stian tar det på kveldstid og i helgene: Det hender tilbud går ut i seine kveldstimer, innrømmer han, og det er tungt, men foreløpig ser han ikke annen mulighet.
Mats gjør noe av regnskapet selv. Å ta det hele, ville være for tidkrevende. Stian gjør det meste selv, men får hjelp av mor som er regnskapsfører, og samboeren.
– Det koster en del å få hjelp av regnskapsfører, sier Mats, – men det er en veldig lettelse. Jeg får alt over på mail, og kan bare se glad ut.
Tips om hjelpesteder
– Det blir mye papirarbeid for den som driver firma, slår de to fast, men synes det tross alt er overkommelig. Også her var mesterutdanningen nyttig, Den ga dem en innføring og tips om hva de må gjøre med papirer og skjemaer, og hvor på internett de kan søke hjelp.
De har også kontakt med kommunen og synes de får god hjelp med byggesøknader der.
Avtaler hus for hus
De to firmaene har bestemt seg for å ha orden i avtalene. For hvert hus skriver de en egen samarbeidsavtale som sikrer alt det formelle.
De har felles ansvar som utførende for husene de bygger. Hvem av dem som tar ansvar for søknaden og prosjekteringen, varierer.
Oppdrag nok hjemme
Jobbutsiktene er gode for begge firmaene. Det dreier seg om ulike oppdrag i eget nærområde. Jungeltelegrafen har virket siden oppdraget med den første eneboligen som Stian fikk da han ble anbefalt av en bygdesnekker.
Hittil har de bygd boliger på oppdrag for andre, men de vurderer å bygge eneboliger i egen regi.
– Det måtte være om det var færre andre oppdrag, mener Mats, og Stian mener det sikreste i tilfelle ville være å ha solgt det som skal bygges før en går i gang.
Funnet formen
Når vi spør om hvordan de ser for seg utviklingen i egen virksomhet de nærmeste åra, er de ganske sikre på at de kommer til å drive med det samme om både ett og fire-fem år. Kanskje kan det bli noen flere ansatte.
Da vi møttes, ville Mats gjerne ansette en polsk håndverker til slik at han får fire som kan utgjøre to tomannslag. På vårparten gjorde han alvor av det, og har nå fire ansatte polakker.
Å ta inn lærlinger, vil nok fortsatt være aktuelt. De to som går i lære nå, kan bli ansatt når de har tatt svennebrevet, så sant det er jobb nok.
Kanskje går det an å tjene bedre om en søker seg ut av Dokka og nærmeste omegn, men ukependling som i tilfelle ville blitt nødvendig, gjør det ikke fristende.
Smått kan bli mye
– Det kan være risikabelt å si nei til småjobber som å skifte ei ytterdør, er en erfaring Stian Rønningen har gjort.
I ett tilfelle gjaldt kundens forespørsel ei ytterdør, så ble det å skifte all kledning og alle vinduer! En god jobb som ble større så snart den var kommet i gang.
Ryktet sikrer jobb
– Interessen for å gjøre noe med huset, stiger ofte raskt når først én i et nabolag begynner, forteller Mats Bergseng. – I eget nabolag satte han inn ark for en nabo. Snart bestilte én til, og så skulle «alle» ha det.
– At vi leverer skikkelig arbeid, ligger i bånn, selvsagt. Verre blir det om først ryktet er ødelagt. Da må en finne seg annet å gjøre.
Stians beste tips:
I etableringen har jeg fått god hjelp av tømrere som har drevet firma i mange år.
Mine mest brukte nettsider:
www.lovdata.no
Direktoratet for byggkvalitet: www.dibk.no,
Sintef Byggforsk: www.sintef.no/byggforsk
www.altinn.no
www.standard.no
Mats´beste tips:
I etableringen har jeg fått mest hjelp av Mesterutdanningen ved siden av råd og tips fra regnskapsfører.
Mine mest brukte nettsider:
Direktoratet for byggkvalitet: www.dibk.no,
www.lovdata.no
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 8-12. Et prøveeksemplar kan bestilles her
Les også: Følg med på egne kalkyler