Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget ville allerede i 2009 at forvaltningen i større grad skulle ta i bruk juridiske virkemidler som plan- og bygningsloven for bedre vern av bygninger. En arbeidsgruppe ble bedt om å komme med forslag.
Kun bygninger
Riksantikvaren peker på flere forhold som samlet vil svekke bygningsvernet i forhold til dagens regler.
– Her er det mange smutthull for dem som ønsker å spekulere i forfall, skriver Holme på Riksantikvarens nettsider.
Holme viser blant annet til begrepet «bygninger med høy bevaringsverdi», som gir en begrensning for bestemmelsen og utelukker blant annet bruer, industrianlegg, murer, trapper og lignende. At bevaringsverdien skal være høy, innebærer en grad av skjønn, som kan bli et problem i kommuner uten kulturminnefaglig kompetanse.
Vide unntak
Også Oslos byantikvar Janne Wilberg reagerer på det nye forskriftsforlaget, og peker på en setning som gir vide smutthull: «Pålegg kan ikke gis når fremtidige bruksmuligheter, eiendommens økonomiske bæreevne eller den ansvarliges situasjon taler mot det.»
– Dersom denne bestemmelsen blir stående, vil forskriften langt på vei være verdiløs, siteres Wilberg i Aftenposten.
Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet sier at forslaget er sendt ut på høring nettopp for å få tilbakemeldinger fra ulike instanser, og understreker at det er et forslag.