– En rett for noen gir en plikt for andre, påpeker professoren, som mener at det er næringene selv som er de beste til å utforme lærlingordningen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til NRK at hun ikke har sett for seg en lovfesting som betyr at enkeltbedrifter blir tvunget til å ta imot lærlinger.
Problem i småbedrifter
Å pålegg mindre bedrifter med en til tre ansatte å ta inn en lærling mot bedriftens vilje er ikke den beste starten på et arbeidsforhold, påpeker Jakhelln i sin utredning. Det kan også stride mot arbeidsmiljølovens bestemmelsen om fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Professoren peker også på problematikken rundt misforholdet mellom tilgjengelige læreplasser i et fag og antall lærlinger som ønsker seg inn i nettopp det faget. Skal en rett til læreplass være rett til hvilken som helst ledig læreplass, eller kun til elevens førstevalg. Hva om en elev som har elektro som førstevalg, men hvor det bare er ledige læreplasser i kokk- eller butikkfaget, spør Jakhelln.
Balanse teori og praksis
Henning Jakhelln trekker også fram sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen, og at det er lite tilfredsstillende om myndighetene skal stille opp med alternative læreplasser for elever som ikke kommer ut i bedrift, og disse blir å sammenligne med dagens VG3-tilbud, som i hovedsak er teoretisk og langt fra alternativet i bedrift, hvor eleven er i et ansettelsesforhold og blant annet må forholde seg til kolleger og kunder. Jakhelln etterlyser en større grad av sammenheng mellom teori og praksis fra starten av utdanningsløpet.
Han tar også til orde for at det må finnes alternative veier inn i et yrke for dem som likevel ikke fullfører yrkesfagutdanningen i den videregående skole, slik at disse ikke blir stående utenfor det ordinære arbeidslivet.
Arbeidslivets behov
Professor Jakhelln setter arbeidslivets behov i sentrum når det gjelder yrkesfagutdanningen. Derfor legger han også det største ansvaret for å finne fram til en lærlingordning som fungere på arbeidslivets organisasjoner. Det er i bedriftenes egen interesse at det utdannes fagarbeidere, og derfor bør arbeidslivet legge premissene for hvordan opplæringen utformes, mener han.
Jakhelln etterlyser nye initiativ og nye tilnærmingsmåter for å forebygge det store frafallet i lærlingordningen, som han mener kan skyldes en systemsvikt. Blant annet lanserer han en idé om at uorganiserte bedrifter også skal kunne slutte seg til ordninger som de organiserte bedriftene etablerer, mot et gebyr. Om slike ordninger knyttes til tariffavtaler kan de også allmenngjøres, og vil da gjelde alle, uavhengig av organisering.
Hele problemnotatet fra Henning Jakhelln kan lastes ned fra NRKs omtale av saken.
Les her hva BNLs kompetansedirektør Jørgen Leegaard mener om Jakhellns problemnotat.