Kontoret i furuskogen

Skogeierne og deres kontoransatte kan klatre i trær når de flytter inn i det nye kontorbygget i januar. I hvert fall vil det kunne oppleves sånn. Fra kontorvinduene kan man så å si strekke seg over i furutoppene.

Når landets største skogeier bygger nytt kontor, skal det selvsagt stå i skogen og det skal bygges med materialer fra skogen. Derfor er det naturligvis tre som dominerer det fem etasjer høye bygget. Likevel blir det fint samspill mellom tre, glass, stein og betong.
Her er det brukt massive elementer av tre i vegger, gulv og tak. Også utvendig er treflatene dominerende. Her er de massive elementene satt inn med jernvitriol for raskere å få den ønskete aldrende preget i grått, og jommen overrasker ikke bygget med sponkledning i et stort felt av vinduer. Kraftige elementer kledd med osp står ut mellom vinduene og danner solskjermer.

Innholdsrik kongle
Byggets form spiller også på treet. Det utgjør en trekant som kan assosieres med tømmerstokker som ligger til tørk i skogen. Slik stokkene ligger skrått mot hverandre og som to akser i trekanten, ligger byggets to hovedvolumer og utgjør husets massive tre.

Kontorarbeidsplassene er plassert i disse volumene. Midten i bygget fylles av en ellipseformet, dobbeltkrum, konstruksjon med fellesrom og styrets rom på toppen. Ellipseformen dekoreres med furuspon som igjen kan gi assosiasjoner til ei kongle.

Arkitektkontoret Stein Halvorsen as er ansvarlig for byggets utforming. Prosjektleder Magnus Rynning-Tønnesen framhever at utforming og detaljering er et resultat det interne samarbeidet på arkitektkontoret. Oppdragsgiver hadde et ønske om å bruke norske treslag, vise at det er mulig og at det gir et godt resultat. Konstruktivt er det benyttet massivtre elementer med gran i overflatene, kledning av furu spon og flere løvtreslag som eik og ask i parkett, trapper, og vinduskarmer. Osp og bjerk er benyttet i skillevegger og tak.

Interesse og etterspørsel
– En utfordring har vært å få tak i produktene vi ville bruke. Det har latt seg løse etter hvert, og med dette oppnår Viken skog også at det skapes større etterspørsel som igjen gjør det mer interessant å levere, sier Rynning-Tønnesen.

De massive elementene er som nye produkter å regne, men kan ses som en moderne tolkning av lafteteknikken, mener arkitekten.

Rynning-Tønnesen sier arkitektfirmaet har en del erfaring med bruk av massivtre elementer, og regner med at det vil bli aktuelt å benytte produktet i framtidige prosjekter.

Tømrerne kjenner treet
– Dette er et spennende kontorbygg for et tømrerfirma! sier en begeistret administrerende direktør Haakon Tronrud og prosjektleder Stig Rongved i Tronrud Bygg. Firmaet har hovedentreprisen for det nye kontorbygget. Det en av Ringerikes største entreprenører – også på betong, – men har utgangspunkt i administrerende direktørs mesterbrev i tømrerfaget.

– Da vi hørte om planene, ble vi umiddelbart interessert i jobben fordi den er så spesiell, sier Tronrud.
– Dette blir mer som et monument enn et bygg, supplerer prosjektleder Rongved.

Tronrud Bygg har ikke mye erfaring med slike elementer fra før, men er godt fornøyd og vil bruke dem som balkongløsning i et egenregi-prosjekt.

– Dette bygget kunne sikkert vært reist med stål og betong i både dekker og bærende konstruksjoner, men vi måtte plasstøpt betongen. Stål i ellipsen ville også krevd en helt annen brannisolering enn limtresøylene. Tilpasningene er også mye enklere med tre.
Her kan vi bruke sag og høvel når det er nødvendig. Treelementene er mer fleksible i forhold til det arkitektoniske, mener Tronrud.

Furuspon legges ute mellom vinduene. Limtreemnene mellom vinduene skal fungere som solskjermer.

Krevende byggemåte
Selve monteringen av elementene sto produsenten Moelven Massivtre for med egne arbeidslag. Så snart alt var på sin rette plass, kunne Tronrud Byggs tømrere gå videre med innredningene.

Tronrud og Rongved er enige om at denne jobben krever sin tømrer. Åtte-ti mann har de hatt i arbeid her, og disse har stadig møtt på nye utfordringer. Så nær og hyppig kontakt med arkitekten som har vært nødvendig her, har de knapt opplevd før.
En av de mest spesielle utfordringene, var den ellipseformete konstruksjonen som er bygd opp av limtresøyler. I tilpasningen på toppen måtte arkitekten tegne i 1:1 på stedet!
En annen sjeldenhet som tømrerne hos Tronrud aldri hadde prøvd før, var tekking med av furuspon under vinduene ute og utenpå kongla inne.

Å bygge med elementer som leveres med ferdig behandlet overflate, krever omtenksomhet. Kutt og skader i overflatene er knapt til å rette opp. Når det skal tas ut hull til rør og ledninger, må derfor nøyaktigheten være stor.
I byggeprosessen er gulv og vegger kledd med plater for å forhindre skader.

Stolte tømrere
Byggeplassleder Jon Håvard Bakken og tømrerformann Erland Helmerstuen bekrefter nært og godt samarbeid med arkitekten underveis. De har også sett at denne byggemåten krever større nøyaktighet enn vanlig. På enkelte områder er det ingen toleranse for avvik.

– Vi har hatt en god tømrergjeng med oss. De har vist både interesse og forståelse for prosjektet, sier de.

Det spesielle bygget de er i gang med synes så vidt gjennom furuskogen fra E-16 sørover fra Hønefoss, og det er mange kjente som spør hva dette skal bli, sier Bakken og Helmerstuen.

– Er dere kanskje til og med stolte av å ha jobbet med dette?
– Helt klart! Dette er et bygg utenom det vanlige, noe som vil synes og bli stående for alltid.

Bildene i denne artikkelen tar seg bedre ut på trykk i Byggmesteren nr 11/12-06 som du kan bestille her .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *