Skapt ved håndverk

Treet står sterkt som byggemateriale i Russland, og har gjort det lenge. Gammel tradisjon ligger til grunn for mye av det som er bygd opp gjennom århundrene, enten det er kirker eller boliger. Og dagens håndverkere lar seg inspirere.

Gammel trebyggingskunst i Russland

Russland er kommet nærmere oss de siste årene med bedre og billigere kommunikasjoner, og større åpenhet. Dermed er også landet, kulturen og folket i øst lettere tilgjengelig, selv om språket fortsatt utgjør en barriere. Så gjør som våre vikingforfedre og reis i østerled, men bare se, ikke røre.

22 løkkupler
På øya Kizhi i Europas nest største innsjø Onega i russiske Karelen, finner vi den unike Herrens forklarelseskirke. Et 37 meter høyt kirkebygg i tre med 22 løkkupler kledd med spon, bygget i 1714. Uten tegninger har et lag av tømrere, med hjelp fra lokalbefolkningen, reist det imponerende byggverket, kun basert på tradisjon overlevert gjennom generasjoner.

Ingen vet nøyaktig hvem håndverkerne var som sto bak byggingen av kirken. Legenden forteller at byggmesteren Nestor kastet øksa si i Onegasjøen da han hadde fullført byggverket og uttalte: Det har aldri vært, er ikke og vil aldri komme en kirke som denne.
Kizhi står oppført på Unescos verdensarvliste.

Gylden regel
Tømrerne bygde kirken ut fra den gyldne regel om de tre prinsipper; anvendelighet, styrke og skjønnhet. Derfor er ikke de fint utskårede detaljene på kirken utelukkende dekorative. De er integrerte deler i et avbalansert system for beskyttelse av kirkens bindingsverk mot fukt og regn. Regndråper som faller på de øverste delene av kirken renner ned fra takspon til takspon, fra kuppel til kuppel og ned på plankene som utgjør et tak som stikker godt ut fra bindingsverket.

Et undertak sikrer at regn som likevel trenger inn under taksponen blir fanget opp og ledet ut. Og skulle dette også svikte, så er det nok et undertak som fanger opp vannet. Nå har kirken stått i snart 300 år. Den har gjennomgått flere rehabiliteringer i løpet av disse årene, og på 60-tallet ble det satt opp en innvendig stålkonstruksjon som sikrer byggverket.

Vinterkirken
Bønnekirken på samme sted ble fullført i 1764. Slike enklere kirkebygg ble vanligvis utstyrt med vanlige saltak. Men med en slik nabo, var ikke dette godt nok. Derfor bygde tømrerne taket med 10 løkkupler.

Mens storebroren ble kalt sommerkirken, så var Bønnekirken vinterkirken, og den som huset gudstjenestene i den kalde årstid. Trolig var Herrens forklarelseskirke for stor til å kunne varmes opp, og det har kanskje bidratt til at den tross alt er så godt bevart.

Klokketårnet inne på samme eiendom er bygd senere av en lokal bonde ved navn Sysoy Osipov. Det eldste byggverket på Kizhi er Lasaruskirken, datert til begynnelsen av det 16. århundre. Den er flytte til øya fra et annet sted i Karelen. Den er på beskjedne 26 kvadratmeter og rager vel syv meter mot himmelen.

Senter for arkitektur
Russlands første hovedstad Novgorod, av vikingene kalt Holmgard, ble besøkt av flere norske vikingkonger. Det var herfra Olav Haraldson, senere kjent som Olav den hellige, brøt opp fra da han skulle gjenerobre Norge ved slaget på Stiklestad i 1030. Byen var tidligere et senter for russisk arkitektur, og står siden 1992 på Unescos verdensarvliste.

Novgorod ligger 180 kilometer sørøst for St. Petersburg på veien til Moskva. Her er det samlet en rekke gamle eksempler på utsøkt trebyggingskunst i Vitoslavlitsymuseet for trearkitektur. Såvel kirkebygg fra så tidlig som 1531 og seinere som bolighus fra det 19 århundre er hentet fra omkringliggende byer.

Uklar opprinnelse
Autensiteten er forsøkt bevart, selv om det har vært nødvendig å skifte ut noe råteskadet trevirke på enkelte av bygningene. Ekspertene spør seg om noen av kirkene fra den tidligste tid opprinnelig har vært platekledd utvendig, men at dette siden, i et forsøk på å hente fram det ”originale”, er blitt fjernet i den tro at platekledningen er kommet til seinere.

Ryshevos hus
Mange av bolighusene er forholdsvis store, men det finnes en god forklaring på dette. Russerne var produktive på 1800-tallet og familiene var store. Ofte bodde også flere generasjoner sammen, og for å få plass til alle, var det nødvendig med store hus. Boligene er ofte bygd med et stort oppholdsrom med benker langs veggene, benker som også fungerte som senger om natta. Bolighusene ble bygd uten piper, og det skal ha vært svært røykfylt i oppholdrommet. Lange vintre ga trolig rikelig med tid å lage dekorative detaljer på husene.

Levende tradisjon
Russerne fortsatt setter pris på boliger bygget i tre og med preg av gammel tradisjon. Det viser seg i noen nybygde laftete hus i landsbyen Verkhnie Mandrogi på venstre bredd av kanalen Svir, som forbinder Europas største innsjø Ladoga med Onegasjøen.

Landsbyen har aner tilbake til førkristen tid og her ble Peter den stores flåte bygget av driftige håndverkere på 1700-tallet. Under den andre verdenskrig ble byen helt utslettet, og først fra slutten av 1990-årene ble gjenoppbygginen påbegynt. Det skjer i tradisjonell stil, men med moderne faciliteter beregnet på moderne turisme.

Inne på et område som ellers er fylt opp av diverse turistfaciliteter som et vodkamuseum og en eventyrsti bygd over Pushkins dikt ”Ruslan og Ludmila”, er det bygd et titalls rikt utskårne og dekorerte laftete hus i to etasjer.

Inngangspartier, vinduskarmer og –skodder, balkongrekkverk og vindskier er sirlig utskåret og gir husene en helt egen og unik identitet.

Ingen av husene likner på hverandre der de ligger på rekke og rad, med dekormaling i gilde farger. Selv om de ser litt eventyraktige ut med alle fargene, virker de solid bygget.

Merk blant annet de store takutstikkene som sørger for minimalt med regnvann på tømmerveggene.

Oppgitte lenker har både russisk og engelsk tekst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *