Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Hvit funkis – svart koie

Kontrastene er åpenbare der den gamle, mørke, laftete tømmerkoia smyger seg inntil den lyse og fagre funkisboligen. Her får man syn for segn om at kontraster tiltrekker hverandre.

Arkitekt for den nybygde funkisen er Tomasz Rogowski i arkitektfirmaet Kristiansen og Bernhardt AS. Han er også byggherre og beboer av tømmerkoia, som før oppføringen av nybygget ble flyttet 25 meter fra en annen plassering på tomta. Det er ikke første gang koia flyttes. Tidligere sto den ved Ringshaug bad, få kilometer unna den nåværende plasseringen på en kolle på Tolvsrød utenfor Tønsberg.

Spiler av osp
Mens den mørke og tunge koia, 16,5 tonn for å være nøyaktig, er bygd i solid tømmer, så er funkisboligen kledd med smale horisontale spiler av osp i breddene 1,5, 2 og 3 tommer. Spilene ligger med 8 millimeters mellomrom. I hjørnene er kledningen flettet, og også her er det 8 millimeters mellomrom slik at treet har plass til naturlig bevegelse.

Osp er et solid materiale som godt kan erstatte impregnert virke. Her har byggmester Kjell H. Knutsens firma Bygg & Vedlikehold spikret ospekledningen på en 10 centimetes utlekting med 30 centimeters avstand mellom spikerslagene.

Under vinduene og på en utragende kassett som rommer de store, sørvendte stuevinduene, er det brukt kryssfinerplater som seinere skal males. Innenfor vindsperringen av gips er det 15 centimeter isolasjon.

Nedløpsrørene i kobber er laget som relativt flate firkantløp som er skjult bak ospekledningen. Kobber ble valgt på grunn av holdbarheten, da plasseringen gjør en utskifting særdeles arbeidskrevende.

Det flate taket bygget med I-bjelker, er tekket med Sarnafil. Her blir det en stor terrasse, med oppgang via utvendig trapp som nås fra den store stua i hovedetasjen, som fyller hele grunnflaten på 62 kvadratmeter. I underetasjen ligger blant annet kjøkken, soverom og bad. Det er full kjeller under huset.

Artikkelen sto første gang på trykk i Byggmesteren nr. 3, mai 2006.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *