Lørdag 25. februar begynte det å brenne i et trehus i Kragerø sentrum. Brannen spredte seg videre og det var fare for at brannen skulle spre seg videre til mange trehus. Bare en intens innsats fra mer over 80 mannskaper fra Grenland Brann og Redning, samt andre brannetater, avverget en storbrann. Søndag morgen var tre vakre trehus fra 1800-tallet gått tapt, men det kunne gått mye verre.
Les også: Tilskudd til middelalder og brannsikring og Brannsikring på sparebluss
Brannen i Kragerø ikke den første
En bybrann i tette trehusmiljøer er svært dramatisk. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står husene så tett at brannen lett kan smitte over til flere bygg.
– Hvert eneste trehus som brenner er et tap, sier Geiran. – Eldre trebygninger er oppført i tider med en annen bygningslovgivning, og brannsikkerheten er svært varierende i den tette trehusbebyggelsen. I verste fall kan en ødeleggende bybrann utvikle seg, og liv og uerstattelige kulturminner gå tapt.
Kragerø er en gammel, selvgrodd by som har vokst opp over mange år og generasjoner. Byen preges av småskalabebyggelse hvor hus i 2–3 etasjer ligger side om side. De fleste er trehus, men noen er i mur og noen har murt sokkeletasje. Innimellom er det trange gater og smale smug, trapper og små plasser. Som de fleste andre norske trebyer har Kragerø hatt sine branner, og størsteparten av byen brant ned i 1711 med over 60 hus.
Trehus i Norge
Tre har vært det tradisjonelle byggematerialet i Norge. Ellers i Europa erstattet man i stor grad trehusbebyggelsen med mur fra 1200– og 1300 tallet. Ikke før norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund, innførte man generell murtvang her hjemme. Få land har så høy andel trehusbebyggelse som Norge, og over 200 trehusmiljø er i dag registrert som verneverdig tett trehusbebyggelse.
I Norge er ansvaret for brannsikring delt mellom eier og kommune.
– Fra vår side kan vi komme både med gode råd og kompetanseheving i samarbeid med andre statlige myndigheter, sier Geiran, samtidig som at vi har en egen tilskuddsordning for tette trehusmiljø. Dette er et prioritert område for oss, men mye av jobben både bør og må gjøres lokalt av de som har lokalkunnskap og eierskap.
De 200 verneverdige, trehusområdene i Norge ble kartlagt i 2005, i et samarbeid mellom DSB, landets brannvesener og Riksantikvaren.
– Dette arbeidet ble fulgt opp med både tilskudd og en tidligere veileder, kommenter Geiran, men spesielt den store bybrannen i Lærdal i 2014 var en vekker for mange.
Etter denne brannen ble tilskuddsposten økt til 10 millioner kroner. I 2023 fordelte Riksantikvaren 13 millioner til fylkeskommunene, slik at de kan gi tilskudd til ulike brannsikringsprosjekter. Det var Vestfold og Telemark som fikk mest i år, med 2, 675 millioner, skriver Riksantikvaren.
