Nå har én av de ansatte bestått norsk mesterbrev, en annen er i gang med mesterutdanningen og tre andre har norsk svennebrev. Slik bygger de ansatte kompetanse så bedriften kan påta seg oppdrag der det kreves en viss andel faglærte og lærlinger.
– Jeg ville lære norske byggemåter for å kunne følge opp underentreprenørene vi bruker, forklarer Gediminas Kananavicius om hvorfor han først tok svennebrevet og nå har bestått mesterutdanningen.
Kananavicius er prosjektleder og faglig ansvarlig i det litauiske firmaet Edv Nordic Consult med 50 ansatte, de fleste litauere. Han er naturligvis stolt over å ha bestått prøvene til det norske mesterbrevet.
Norsk fagteori på kurs
Den ferske tømrermesteren har sivilingeniørutdanning fra Litauen, som blir godkjent på linje med tilsvarende norsk utdanning. Men selv om han har tømrerpraksis fra hjemlandet, var norske klimavegger, isolering og tetting ukjent for ham.
Derfor var han en av fem fra bedriften som deltok i et kurs i fagteorien til svenneprøven som Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo arrangerte for to-tre år siden.
Les også: Tømrerfirma tilpasser seg Oslomodellen
– Gjennom fagteorien til tømrerfaget, forsto jeg bedre de norske byggekravene og løsningene. I mesterutdanningen som jeg tok hos Blimester, falt andre brikker på plass.
– Mesterutdanningen handlet blant annet om TEK17, om byggesøknader og om ledelse som vi også har bruk for i bedriften, fortsetter Kananavicius.
Han tok mesterutdanningen hos Blimester under koronaen, og synes det var gunstig at den er nettbasert. – Jeg møtte ikke medstudenter og risikerte derfor ikke å bli smittet. Jeg slapp unna korona og kunne fortsette på jobben uten sykefravær, oppsummerer han.
Litauisk utdanning på flere nivåer
Driftsleder Ernestas Liobikas tok svennebrevet samtidig med Kananvicius og er nå i gang med mesterutdanningen. Begge har etablert seg her med familien.
– Vi har ikke så spesifikk tømrerutdanning i Litauen som det er her. Opplæringen er i fem nivåer, og det høyeste kan kanskje være tilsvarende en norsk mesterutdanning. Men det er ikke noe som heter mesterbrev i Litauen, sier Liobikas.
Han har søkt mesterbrevnemnda om å få godkjent realkompetanse etter fire år som tømrer i Norge, men har ennå ikke fått svar. Derfor fortsetter han mesterutdanningen etter å ha tatt første modul hos Blimester.
Krevende norsk fagspråk
Flere av tømrerne i bedriften søker NOKUT om å få godkjent tømrerutdanningen fra Litauen på linje med norsk svennebrev. De som får avslag, fortsetter gjerne uten norsk utdanning. De vegrer seg fordi de sliter med å lære norske faguttrykk.
Liobikas og Kananavicius har også opplevd det.
– Jeg fikk bestått i alle fag, men klarte meg bedre på muntlige eksamener enn de skriftlige, forteller Kananavicius.
Mesterbrev og byggmestermedlem
Da Kananavicius hadde bestått eksamen og ble norsk tømrermester i sommer, meldte firmaet seg inn i Byggmesterforbundet med ham som faglig ansvarlig.
– Vi oppfylte jo allerede medlemskriteriene siden Gediminas er sivilingeniør og vi har mange års erfaring i tømrerfaget, men valgte å vente til mesterbrevet var på plass, forteller driftsleder Liobikas.
Han sier dette om hvorfor firmaet valgte medlemskap hos byggmestrene:
– Byggmesterforbundet tilbyr oss gode forsikringsordninger tilpasset vår bransje, de har byggfaglig ekspertise som vi kan søke råd hos når vi trenger det og ikke minst – advokater med erfaring fra bransjen. Vi har ikke hatt behov for juridisk hjelp ennå, men ser at det vil være en fordel at advokatene kjenner bransjen så vi unngår kostbare timer på at de skal bli kjent med aktuelle bransjeforhold, poengterer Liobikas.
Han understreker at det er Byggmesterforbundet bedriften vil være medlem i, ikke NHO, og sier de ser fram til å møte kolleger i faglige og sosiale sammenhenger.