50 meter opp i høyden dirigeres et tonn tunge glassflater på plass med millimeterpresisjon, mens bølgende, perforerte aluminiumsplater legges som en luftet, solavskjermende værhud rundt det nye signalbygget i Bjørvika.
Sertifiserte på jobb
– Her går oppsiktsvekkende, spennende og karakteristisk arkitektur hånd i hånd med høye klimakrav, sier en begeistret byråd for næring og eierskap, Kjetil Lund (Ap).
På det som for tiden må være Oslos luftigste arbeidsplass, jobbes det intensivt med å kle det nye Munchmuseet inn i sin egen uttrykksfulle ham. Det mest nervepirrende er arbeidet med å innglasse det skråstilte utsiktspunktet, også kalt miradoren, i toppen av bygget.
Her skal rundt 200 glassflater, de største opptil 3 meter brede og 4,5 meter høye, på plass.
– Vi har kompetente folk på plass og full kontroll, men dette er et utfordrende arbeid som krever svært god planlegging og millimeterpresisjon, forteller direktør og byggherre Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.
Totalt består fasaden av nærmere 400 tonn glass og rundt 4 000 bølgende aluminiumspaneler i ulike størrelser og perforeringer.
Inspirert fjorden
Fasadeløsningen av glass og bølgende aluminiumspaneler er utviklet med en ambisjon om å gi Munchmuseet en sterk karakter og skape et landemerke i Oslo hvor man kan oppleve Norges største kunstner gjennom tidene i et bygg med høy arkitektonisk kvalitet.
Den åpne og inkluderende glassfasaden i vrimleområdene i bygget skal ivareta behovet for dagslys og utsyn. Gjennom platene, som er gjennomhullede i ulik grad, vil det være mulig for publikum å visuelt knytte den innvendige museumsopplevelsen sammen med det ytre fjordlandskapet i Bjørvika. I miradoren, som er det viktigste utsiktspunktet, vil det bare være klart glass.
Inspirert av bølgene som kruser seg på vannet i fjorden i store og mindre bølgespill, skal panelene i eloksert, matt aluminium kruse seg rundt kunstopplevelsene i det 13 etasjers høye bygget. De buede panelene vil danne en egen rytme på bygningskroppen, der bølgemønster og grad av perforering varierer og gir spennende spill i form av lysere og mørkere fasade.
Møter strenge miljøkrav
Oslo kommune har høye miljøambisjoner, og det nye Munchmuseet skal være ledende når det gjelder energieffektivitet, miljøvennlige materialvalg og lave CO2-utslipp. Bygget, som er et Futurebuildprosjekt, skal i tillegg møte krav om passivhusstandard.
– Oslo kommune har ikke gjort det lett for seg selv. Dette er et prosjekt hvor høye estetiske ambisjoner møter like høye miljøkrav. Jeg er glad for at vi har fått en fasadeløsning som møter de strenge miljøkravene, sier byråd Kjetil Lund (Ap).
Det er satt særlig strenge krav til glasset i glassfasaden, som består av 3-lags lavenergivinduer. Disse isolerer godt mot varmetap om vinteren og har også en solavskjermende effekt for å minimere kjølebehovet om sommeren. I tillegg er rammene som de store glassflatene festes i av komposittprofiler i plast og glassfiber istedenfor mer vanlige materialer som metall og tre.
Disse komposittprofilene har 500 ganger bedre isoleringsevne enn aluminium, og er med på å hindre kuldebroer i fasaden til det nye museet i Bjørvika.
Glassfasaden vil samtidig sørge for at det er godt med dagslys i sirkulasjonsområdene. Lys avgir varme, og den glasskledte fasaden reduserer dermed energibehovet med hensyn til både belysning og oppvarming.
De karakteristiske, bølgeformede aluminiumsplatene som dekker fasaden er ikke bare enarkitektonisk hentydning til bølgene på fjorden nedenunder, men også et effektivt miljøtiltak for å spare energi. Platene er solavskjermende, og kontrollere mengden lys og varme som slipper inn alt etter hvor på fasaden platen er plassert og hvor mye sollys som treffer akkurat der.
– Dette blir på alle måter et spektakulært bygg. Det kommer til å bli en stor opplevelse bare å være i bygget. Nå får vi også endelig mulighet til å vise frem langt flere av Munchs bilder for publikum lokalt i Oslo, nasjonalt og internasjonalt, sier Kjetil Lund.