Lystgården er en del av Drammens Museum og har mer enn 250 års historie. Den ble bygd med to større hus og to mindre fløyer som utgjør et atrium.

Forklarer og rettleder
Løken Bygg AS i Oslo har stått for det meste av arbeidet med restaurering av vestfløyen, den ene av de to fløyene. Underveis er de hjulpet av elever fra Åssiden videregående skole og andre unge tømrere med interesse for bygningsvern. Tømrer Philip Brøvig har utdanning fra studiet i Bygningsvern og har hatt med seg Jonas Hovdal Brænd med samme bakgrunn, og Annie Hvamstad som er lærling.

– Formidling er en viktig del av dette prosjektet, forklare og vise elever og besøkende hva vi gjør, hvordan og hvorfor vi gjør det. Det er en ny måte å tenke på som jeg ikke har jobbet så mye med, forteller Brøvig.
– Det er et fint prosjekt for meg som er lærling, mye å lære, synes Hvamstad. – Å ha elever rundt meg når jeg jobber, kan være litt krevende med mye støy, men det gjelder å holde roen. Ikke alle er like interessert, men en eller to kan synes det er skikkelig gøy. Det er oppmuntrende!
Godt grunnlag i tømrerfaget
Annie Hvamstad har snart fullført første år av læretida, og kan godt tenke seg å ta bygningsvern på fagskolen som de to kollegene har gjort. – Hun er lengre framme i skoa enn jeg var som lærling, påpeker Brøvig.
– Hvordan er denne typen restaurering relevant for en lærling?
– Annie får er godt grunnlag for tømrerfaget her, hun lærer litt av alt, lafting, restaurering av vinduer. Sammen ser vi også på inndeling av kledning og panel rundt vinduer som alle må kunne. Videre får hun være med på å legge gulv med tjukke bord, og vi bygger uten å bruke gips og asfaltplater.

Museet som læringsarena
Restaureringen er kommet i stand med god støtte fra «Håndverksløftet» som Sparebankstiftelsen DNB lanserte for tre år siden. Sentralt i Håndverksløftet står kunnskapsoverføring innen tradisjonshåndverk og små og verneverdige fag. Vestfløyen er tiltenkt kursaktiviteter blant annet innen restaurering av vinduer og interiørmaling.

Det er et nært samarbeid med Åssiden videregående skole, og det er arrangert kurs som har gitt håndverkere fordypning i tradisjonshåndverk. Som omtalt i Byggmesteren tidligere, gikk ett slikt kurs i håndhøvling her i mars i år.
Tidlig var elever og lærlinger med på å telgje tømmer til bjelker og takåser, sortere og rense gammel takstein. Dessuten har to utplasseringselever vært med på å legge gulv i verkstedet og restaurere vinduene. Da bygget nærmet seg ferdig restaurert, var det elever fra den videregående skolen som monterte takrenner og nedløp.
Åpnet til bakgården
Noe av det første som ble satt i gang etter at takstein var tatt ned, var å rette opp de store setningsskadene. De skyldes at det for vel 100 år siden ble det tatt ut en stor åpning midt i vestfløyen for å komme ut i «bakgården» eller til skogen som var der den gangen. Nå åpner den ut mot et hageanlegg og museets store hovedbygning.

Vinduene ble tatt ut før bygget kunne jekkes opp, enkelte steder skal det opp 15 cm.
– Vi må ta det veldig gradvis så konstruksjonen kommer seg litt etter litt. For at ikke vinduene skulle sprekke da bygget ble rettet, måtte de ut. De trenger også restaurering, forklarer Brøvig.
Skifter så lite som mulig
– Hva sier råteskadene i kledning og konstruksjon om tidligere tiders materialvalg og løsninger?
– Her er det kledningsbord av svært varierende kvalitet, kanskje fordi den ene veggen var vendt mot skogen og ikke ansett som så viktig. De beste materialene ble nok brukt inn mot gården. Vi ser også spor etter reparasjoner som ikke har vært så gode. Det kan være av latskap, en rask løsning, eller fordi det ikke har vært penger til en mer varig løsning. Men tatt i betraktning at mye av kledningen er original, har den jo stått godt lenge!

Også inn mot atriet er det råte i kledningen. Noe skyldes at bygget har setninger, og regnvann og smeltevann ikke er ledet bort. Det hadde også ført til råte i bjelkelaget som kom godt til syne da gulvborda ble tatt opp inne i bygget. Nå er det hevet og dreneringen utbedret.
– Vi tar ned kledningen så forsiktig som mulig, så vi kan gjenbruke alt brukbart av den gamle kledningen. Gjenbruk er også en viktig del av dette prosjektet. Når ny kledning blir tilpasset bredde og tjukkelse som den opprinnelige, går det greit å bruke nye og gamle bord om hverandre, mener Brøvig.
Da Jonas Hovdal Brænd og Annie Hvamstad la på den nye kledningen i mars, ble kledningsborda levert «rykende ferske» fra et provisorisk høvleri der det foregikk kurs i håndhøvling: – Det er flott å få materialene levert, like klare til bruk som fra byggevaren! konstaterte de.

Mye jobb for tre personer
Et halvt år etter at arbeidene begynte, kunne Philip Brøvig midt i juni pakke sammen alt verktøy og utstyr. De to kollegene som hadde vært med her, hadde allerede reist til andre oppdrag, og et lokalt malerfirma var i gang med sin del av jobben.
– Var det en lettelse å være ferdig?
– Ja, det er blitt et fint prosjekt som både vi og byggherren er fornøyde med, så vi kunne gjerne fortsatt! Jeg har aldri jobbet med noe så stort, så det har vært en god læreprosess for meg. Her har jeg fått bruk for hele «verktøykassa» og et nettverk av kolleger når det har vært ting som vi ikke har vært borti før.
– Det viste seg å være noen overraskelser helt til slutt?
– Ja, da vi tok opp gulvet i den ene delen av bygget så vi at bjelkelaget var råttent. Det hadde vært vanninnsig fra grunnen rundt bygget. Bjelkelaget måtte skiftes, men det aller meste av gulvborda kunne vi bruke om igjen.

– Nå står vestfløyen i 250 år til?
– Ja, nå er hele bygget hevet og det er drenert rundt det, så nå skal det holde lenge! Er Philip Brøvig overbevist om.
Museet: «En lykksalig match»
Drammens Museum mener Løken Byggs kompetanse og kapasitet er en lykksalig match.
– Glenn Løken og Løken Bygg AS har kompetanse i tømrerfaget, har kapasitet til å ta seg av restaurering i denne størrelsen, organisere og administrere det på en god måte, mener museumsdirektør Eivor Winther Sunesen.

Museet og firmaet har samarbeidet lenge. Glenn Løken utarbeidet tilstandsvurderingen som ligger til grunn for disse arbeidene. Nå har oppdraget bygd på seg med et gammelt laftehus som skal settes opp og restaureres i friluftsmuseet på Bragernesåsen, «Spiraltoppen», også det for museet.
– Er Løken bygg blitt en slags hoffleverandør for museet?
– Nei, vi har en egen ansatt fagansvarlig tømrer som utarbeider planer så kjøper vi inn tjenester fra flere håndverkere. I vestfløyen var det viktig at Løken Bygg er i et nettverk av håndverkere innen bygningsvern og at de har kapasitet til den store jobben.
Glenn Løken: Flere museer har noe å lære her
– Se til Drammen, lyder en oppfordring fra Glenn Løken. Han mener andre museer har mye å lære av hvordan dette museet bruker restaureringsarbeider til å formidle kunnskap.
– Vi har hatt stort spenn i besøkende som har kommet for å se og lære, fra barnehagebarn til voksne. I Middelalderparken i Oslo er vi engasjert av kulturetaten til å sette opp laftede sjøboder ved den gamle strandlinja. Der har vi hatt besøk av 1 600 ungdomsskoleelever i grupper på 30. De har fått være med på ulike oppgaver, blant annet brukt øks til å telgje laftestokker. Det har gått bra, tror bare vi har måtte finne fram plaster én gang. Der samarbeider vi også med opplæringskontorene for at lærlinger skal få prøve seg i denne delen av tømrerfaget. Vi har også hatt med oss erfarne håndverkere som ville prøve lafteteknikken.
– Hvordan får du lønnsomhet med kunnskapsformidling i prosjektene?
– Selv om vi må sørge for å tjene nok til å drive virksomheten, er det ikke fortjenesten som motiverer oss. Vi er glade i tømrerfaget og det å jobbe ute, og vi ser hvor ivrige mange blir når vi deler kunnskap med dem. Vi viser hvordan det gjøres, ikke bare snakker om det. De ansatte er også positive til dette.
– Formidling handler også om bærekraft og miljø, om teknikker, verktøy og materialforståelse. Så bidrar vi gjerne til å lære opp erfarne tømrere så de kan bli selvstendige, drive med lafting på egen hånd senere. De fleste kommer fort i gang når de får arbeidet med det. Det er et stort behov for å løse restaureringsoppgavene på eldre bebyggelse her i landet, men det er vanskelig å få innpass uten erfaring.

Fakta: Lystgården Marienlyst i Drammen
Bygd omkring 1770 for havnefogd Hans Thomas Weyer. Senere gitt navnet Marienlyst som også er blitt navnet på en hel bydel på Strømsø. Fra 1911 er gården med hageanlegg en del av Drammens Museum. Gården er bygd som et atrium med to større hus som ble brukt til beboelse i nord og sør, og to mindre i øst og vest som ble brukt til lager og uthus. Tilstandsvurdering foretatt i 2024 av Løken Bygg AS, konkluderte med tilstandsgrad 3 med blant annet store setningsskader, mellom 5 og 15 cm.
Nødvendige arbeider: Etablere ny fundamentering for å heve og rette opp bygningen så nært opp til det opprinnelige som mulig. Ta ut og sette i stand dører og vinduer, ta ned takstein, vurdere hvor mye som kan brukes igjen, skifte ut råteskadde deler, ta opp gamle gulvbord og ta ned gammel kledning som suppleres med nytt der det er nødvendig.

Restaureringen er utført av Løken Bygg AS med Philip Brøvig, Jonas Hovdal Brænd og Annie Hvamstad fra midt i desember 2024 til midt i juni 2025.
Restaureringen er gjort i samarbeid med flere: Løken bygg A/S som utførende, Åssiden videregående skole, Buskerud bygningsvernsenter, Norsk håndverksinstitutt, og Fortidsminneforeningen. Sparebankstiftelsen DNB har bevilget midler som gjør restaureringen mulig. Støtten forutsetter at restaureringen blir læringsarena for tradisjonshåndverk.
Fakta: Løken Bygg AS, Oslo
Etablert i 1998. Glenn Løken er største aksjonær og daglig leder. 10 ansatte, tømrere og to lærlinger. Fire av tømrerne har utdanning i Bygningsvern ved Fagskolen innlandet. Arbeider mest med restaurering av eldre bygninger i Oslo og Østlandet. Driftsinntekter i 2024 på vel 16,7 millioner kroner. Ifølge proff.no: God likviditet og soliditet, tilfredsstillende lønnsomhet. (proff.no) Medlem i Byggmesterforbundet.
