Når vi river gamle bygg, pusser opp kjøkkenet eller rydder i garasjen, havner ofte treverket på gjenvinningsstasjonen.
Men ikke alt trevirke er likt. Noe av det som kastes er heltre, mens annet kan bestå av ulike typer sammensatte materialer som sponplater og MDF (Medium Density Fibreboard) med begrenset gjenbrukspotensial. Noe trevirke er ubehandlet, men det kan også være behandlet med kjemikalier og maling som gjør at det må håndteres som spesialavfall og ikke kan brukes i nye produkter.
I en ny studie har forskere i prosjektet CircWOOD undersøkt hva slags trevirke som faktisk blir levert inn til tre store norske gjenvinningsstasjoner på Østlandet og i Trøndelag, både fra industri og husholdninger.
Målet har vært å finne ut hvor mye av dette som kunne fått nytt liv.
54 tonn trevirke – bit for bit
Forskerne bak studien samlet inn og analyserte hele 54 tonn brukt trevirke fra tre ulike gjenvinningsstasjoner i Norge: to industrielle og én for husholdningsavfall.
– Hver eneste bit ble sortert og vurdert etter type og kvalitet, forteller Kristina Bringedal Gedde fra NIBIO.
– Vi ønsket å finne ut hvor stor andel som egner seg for gjenbruk eller materialgjenvinning – altså å brukes om igjen som det er, eller bli til nye produkter, for eksempel i form av sponplater.
Resultatene var oppløftende – i hvert fall delvis.
Mye kan gjenbrukes – men ikke alt
Fra de industrielle gjenvinningsstasjonene var mellom 49 og 64 prosent bærende konstruksjonstrevirke eller annet ubehandlet heltre. Dette er materialer som i prinsippet kan brukes på nytt, enten direkte eller etter bearbeiding. Fra husholdningsstasjonen var andelen betydelig lavere – rundt 32 prosent.
Men det var også utfordringer.
– Vi oppdaget at en del av trevirket blir feilsortert – for eksempel trykkimpregnert treverk som inneholder for høye nivåer av tungmetaller. Det leveres også inn en andel fiberplater og bly-malt trevirke som gjør det vanskeligere å resirkulere trevirket, forteller Gedde.
– Slike materialer kan ikke brukes i nye produkter uten risiko for helse og miljø.
En tydelig trend i studien var at trevirke fra husholdninger holder lavere kvalitet enn det som kommer fra industri. Det kan skyldes dårligere sortering, men også at husholdningsavfall ofte inneholder mer blandede og forurensede materialer.
– Dette peker på et viktig forbedringspunkt: Sørge for bedre informasjon og sorteringssystemer for privatpersoner som kan øke andelen trevirke som faktisk kan brukes på nytt, sier forskeren.
Et viktig klimabidrag
Gjenbruk og materialgjenvinning av tre kan bidra til å redusere klimagassutslipp og spare på skogressursene våre. I dag går mesteparten av brukt trevirke til energigjenvinning ved at det flises opp til forbrenning. Det gir energi, men materialressursen går tapt.
– Ved å bruke mer av det gamle treverket om igjen, kan vi forlenge levetiden til ressursene og redusere behovet for nytt, primært trevirke som det kan bli knapphet på i fremtiden, forteller Gedde.
– Det finnes et betydelig potensial for å utnytte brukt trevirke bedre – særlig fra industrien. Men det krever bedre sortering, mer kunnskap og kanskje også nye systemer for å samle inn og videreutvikle brukbart tre.