Byggmesterforbundet er godt kjent med det store behovet for flere folk i arbeidsmarkedet på sikt, men understreker at dette ikke må gå på bekostning av kvalitet i utdanning, byggeprosess og sluttprodukt, skriver forbundet - her avbildet fra Landsmøtet i Kristiansund i mai 2025. (Foto: Byggmesterforbundet)

Fagkompetanse eller snarveier? Byggmesterforbundet krever evaluering

Byggmesterforbundet er dypt bekymret for utviklingen knyttet til Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring, og kvalitetssikringen av utenlandsk fagkompetanse i Norge.

Bekymringen gjelder praksisen med å tilby kurs og eksamen av få dagers varighet, som gir dokumentasjon på en utenlandsk kvalifikasjon som allerede er sidestilt med norsk tømrerutdanning.

Dette kan gi alvorlige konsekvenser for kvaliteten på byggearbeidene, og ikke minst true tilliten til den norske fagkompetansen, skriver Byggmesterforbundet i en uttalelse etter landsmøtet i Kristiansund.

Nærmere forklart ble godkjenningsordningen etablert i 2016, og forvaltet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I 2023 ble ansvaret overført til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.), som nå håndterer den. Det påpekes at ordningen var noe partene i arbeidslivet opprinnelig ba om.

Aktørene som tilbyr hurtigkursene mot betaling, samarbeider med utenlandske prøvenemnder slik at de blir godkjent, og det blir utstedt kompetansebevis fra det aktuelle landets utdanningsinstitusjoner. (Illustrasjonsfoto: D&A Spesialistene)

Ordningens omfang har blitt utvidet flere ganger underveis, og omfatter i dag 9 land og 26 lærefag, inkludert tømrerfaget. Søkertallene har vært jevnt stigende siden oppstarten, og til nå har over 4000 søkere fått sine utenlandske kvalifikasjoner godkjent totalt sett.

Vurderingene blir utført ved at sakkyndige fra hvert fag analyserer og sammenligner læreplanen til den utenlandske kvalifikasjonen opp mot de norske læreplanene som utgjør sluttkompetansen. Sidestillingen danner presedens. Det vil si at en godkjent utenlandsk kvalifikasjon ikke trenger å vurderes på nytt når en ny kandidat med samme kvalifikasjon ønsker å få utdanningen sin vurdert i ordningen.

Aktørene som tilbyr hurtigkursene mot betaling, samarbeider med utenlandske prøvenemnder slik at de blir godkjent, og det blir utstedt kompetansebevis fra det aktuelle landets utdanningsinstitusjoner.

Ordningen er under juridisk vurdering av HK-dir. Så langt har de ikke funnet lovbrudd, men kaller det en gråsone.

Det norske svennebrevet representerer et minimumsnivå av kompetanse som er nødvendig for å kunne arbeide som selvstendig tømrer. Det er et kvalitetsstempel som både arbeidsgivere, kunder og storsamfunnet må kunne stole på. Når det nå åpnes for stadig flere utdanningsveier, som i flere tilfeller er uoversiktlige slik som denne, ser vi med bekymring på konsekvenser som vi her ser eksempel på.

Byggmesterforbundet er godt kjent med det store behovet for flere folk i arbeidsmarkedet på sikt, men understreker at dette ikke må gå på bekostning av kvalitet i utdanning, byggeprosess og sluttprodukt. Vi vil derfor fortsette å arbeide for høy kvalitet i fagopplæringen og for å beskytte verdien av det norske svennebrevet.

Vi forventer at ordningen blir grundig evaluert, og at slike raske og dårlig kvalitetssikrede kompetansevurderinger gjennomgås på nytt.

En kommentar til “Fagkompetanse eller snarveier? Byggmesterforbundet krever evaluering

  1. Kanskje på tide å se litt igjennom godkjennningsområdet (SG) for norske håndverkere; Det innbyr jo ikke akkurat til nyrekruttering; I dag må en tømrersvenn ha minst 6 års praksis, før han (lovlig) kan erklære ansvar for utførelse av for f.eks. en garasje eller en utedass. (Helt enkelt forklart; ansvaret for å kappe en 48×98 j på riktig lengde) Skal han i tillegg ha ansvaret for prosjektering og/eller være ansvarlig søker av det samme, må han vente ytterligere 2 + 2 år til dvs. minst 10 års utdanning/praksis inkl. Mesterbrev, før han kan erklære ansvar for å prosjektere den samme utedassen, eller sende inn en søknad om dette.
    Et bedre alternativ er: f.eks. en ufaglært taxisjåfør, han kan bygge både garasje, utedass og egen enebolig, uten brysom hjelp fra en norsk håndverker, han får ansvarsrett for alt: både søk, prosjektering og utførelse (som selvbygger, fordi TTKL 1 = lav vanskelighetsgrad!!!) og kan selge boligen når den er ferdig og starte med en ny dagen etter..

    Er det slik at man egentlig ønsker den norske håndverkeren ut av bransjen (og over på trygd) slik at utenlandske aktører kan overta i landet?

    Som selvbygger er ifølge DIBK TTKL 1, klassifisert som «lav vanskelighetsgrad», men i ansvarsrettsystem til DIBK er det krav om 6-10 års praksis. Tar det 6-10 års tid å tilegne seg lav vanskelighet som tømrer?

    Er det noen som forstår dette, eller har man sovet i timen når dette ble godkjent?

    Husk at dersom du søker SG og skylder skatter og avgifter, får du avslag, men om du klarer å få SG, og da glemmer å betale inn skatter og avgifter, da kan du fortsette som ingenting har hendt, det er nemlig ingen kobling mellom SG og skyldig skatt, selv om myndighetene reklamere med «seriøse» aktører.

    Både Mesterbrevnemnda og Byggmesterforbundet, burde skamme seg for at det er blitt slik. De har ikke løftet en finger for å bedre dette og bryr seg heller ikke om å gjøre noe for norske fagfolk. Dette fremstår jo egentlig kun som flotte festsaler og pompøs svada.

    Kanskje noe å ta med seg til den nært forestående Arendals uka og heller kutte litt ned på tiden man spiser rekesmørbrød og prater svada.

    Lars Einar Ulriksen
    Byggmester

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *