Forskerne konkluderer med at betydelige deler av klimamidlene er feilprioritert og kaller rapporten «Green waste» – grønt sløseri. Den er skrevet av Ingvil Gaarder (University of Chicago), Morten Grindaker (Statistisk sentralbyrå), Tom G. Meling (Ohio State University) og Magne Mogstad (University of Chicago og NBER).
Unikt datagrunnlag om gal prioritering
Forskerne har analysert hele Enovas portefølje av investeringstilskudd i perioden 2012–2023. Datagrunnlaget omfatter mer enn 22 000 prosjekter og inneholder både forventede og faktisk realiserte utslippskutt, samt tildelte støttebeløp.
Ifølge rapporten er hovedfunnet klart: Enova totalt har delt ut 30,3 milliarder kroner og rundt 60 prosent av de støttede prosjektene har lavere marginal klimaeffekt enn alternativet (EU ETS). Beslutningstakerne kunne ha oppnådd samme nivå av CO₂-reduksjon til under halvparten av kostnaden, dersom midlene var blitt fordelt annerledes.
Et sentralt poeng i rapporten er at sløsingen ikke skyldes manglende faglig evne eller feilvurderinger i ettertid. Forskerne finner at Enovas saksbehandlere i stor grad er i stand til å identifisere prosjektene som faktisk gir størst utslippskutt – allerede før støtte tildeles. Likevel blir disse prosjektene ofte ikke prioritert.
Rapporten konkluderer med at hovedårsaken til feilbruken er at midlene styres av andre hensyn enn utslippsreduksjon alene. Dette kan være politiske føringer, ønsket om teknologispredning, geografisk fordeling eller sektorprioriteringer.
Går glipp av store klimakutt fra ENØK
Analysen viser betydelige forskjeller i klimaeffekt mellom ulike Enova-programmer. Mange støttede prosjekter gir lavere utslippsreduksjon per krone enn alternative klimatiltak. Forskerne bruker kjøp og sletting av klimakvoter i EUs kvotesystem (EU ETS) som sammenligningsgrunnlag, fordi kvoteprisen gir et konkret mål på hva det faktisk koster å fjerne ett tonn CO₂.
Resultatet er tydelig: En betydelig andel av Enovas støttede prosjekter gir lavere klimaeffekt per krone enn kvotekjøp, noe som indikerer systematisk feilprioritering. Ifølge rapporten har Norge gått glipp av 2,3 millioner tonn co₂-utslipp, ved å sammenligne pengebruken med kvoteprisen i EU
Bygg, anlegg og eiendom er blant sektorene som mottar betydelige Enova-midler, blant annet til energieffektivisering og tekniske installasjoner. Rapporten peker imidlertid på et generelt problem: Midler prioriteres ikke konsekvent mot prosjektene som gir størst utslippsreduksjon per krone.
Selv om forskerne ikke vurderer enkeltteknologier, impliserer funnene at modne og godt dokumenterte tiltak med høy klimaeffekt i mange tilfeller blir relativt nedprioritert. I byggsektoren kan dette gjelde tiltak som gir varig redusert energibruk og lav kostnad per spart utslippsenhet.
Når Enova i stedet prioriterer prosjekter med lavere marginal klimaeffekt, innebærer det i praksis at kjente løsninger med forutsigbar effekt i eksisterende bygningsmasse skyves til side til fordel for dyrere og mer komplekse prosjekter, selv når energibesparelsen er mindre, risikoen høyere og dokumentasjonen svakere.
Enova: Forskerne misforstår
Enova avviser at rapportens funn betyr at støtteordningene er feilslåtte. Selskapet har tidligere understreket at deres mandat ikke er «å levere de billigste og raskeste utslippskuttene alene».
Ifølge Enova er formålet å bidra til langsiktig teknologiutvikling og markedsendring, også i prosjekter som i starten gir begrensede utslippsreduksjoner. De peker på at kjøp av klimakvoter ikke bygger ny infrastruktur, kompetanse eller industrielle verdikjeder i Norge.
Enova mener derfor at rapporten vurderer ordningene for snevert, og at klimamålene må ses i sammenheng med omstilling av næringsliv og samfunn.
– Vi undrer oss over at forskerne ikke har satt seg grundig inn i Enovas nåværende og tidligere mandater på en ordentlig måte. Enovas oppdrag har endret seg flere ganger opp gjennom årene, men det har aldri vært slik at man kun har jaktet de raskeste og billigste klimakuttene, sier Enova-sjef Nils Kirsitan Nakstad til DN og Nettavisen.