Bygghåndverk Norge er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som årlig spør sine 1 200 medlemsbedrifter fra Malermestrenes Landsforening, Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening om deres markedssituasjon.
Over 40 prosent av medlemsbedriftene som svarte, sier at de nå opplever markedssituasjonen som god eller svært god – en betydelig økning fra fjoråret.
Framgang for de fleste
Samtidig rapporterer 37 prosent at de har fått flere oppdrag enn på samme tid i fjor, og nesten halvparten – 47 prosent – har like stor eller større ordrereserve enn i fjor.
– Dette er svært oppløftende tall, sier direktør Robert Steen til Byggmesteren. – Vi ser at mange nå melder om større forutsigbarhet og mer stabil aktivitet enn tidligere.
ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) utmerker seg som den mest stabile delen av markedet. Hele 52 prosent av medlemsbedriftene har god eller svært god aktivitet i dette segmentet i privatmarkedet, mens ROT også holder seg på et jevnt nivå i nærings- og offentlige bygg.
Derimot henger nybyggmarkedet etter – særlig i privat sektor. Bare én av fem bedrifter vurderer det markedet som godt.
Ifølge Steen opplever hele 75 prosent av medlemmene i Bygghåndverk Norge markedet som godt eller tilfredsstillende i årets undersøkelse – en økning fra 64 prosent i fjor.
– Det er en markant fremgang, men vi må ikke glemme at det fortsatt er geografiske variasjoner, understreker han. – Noen områder, særlig der nybyggmarkedet dominerer, har det fortsatt tøft, sier Steen.
En tredjedel av bedriftene rapporterer nå at de trenger flere ansatte – mot bare én femtedel i fjor. Samtidig svarer 84 prosent at de ikke har hatt behov for permitteringer det siste året.
– Dette viser at vi står overfor et reelt oppsving, men det kommer ikke uten utfordringer, sier Steen.
Fortsatt kamp for lønnsomheten
Til tross for flere oppdrag og økt aktivitet, sliter mange fortsatt med lønnsomheten. Blant utfordringene medlemsbedriftene peker på er økte priser på materialer, høye renter og ikke minst det som omtales som “skjemaveldet” – det vil si tidkrevende rapporteringskrav fra offentlige myndigheter.
– Dette er en gjentagende bekymring fra medlemmene våre, sier Steen. – Når bedriftene må bruke uforholdsmessig mye tid på rapportering, svekker det både effektiviteten og lønnsomheten. Det kommer i tillegg til prispress og renteutfordringer.
Likevel ser det økonomiske bildet bedre ut enn på lenge: 31 prosent av bedriftene oppgir at omsetningen i 2024 er høyere enn i 2023, og 38 prosent forventer videre vekst i 2025. Samtidig oppgir hele 52 prosent at egenkapitalen er stabil eller økende – et tydelig tegn på økonomisk bærekraft.
Konkursfrykten halvert
En annen indikator på forbedrede kår er risikoen for konkurs. I fjor svarte 10 prosent av bedriftene at de anså det som sannsynlig at de kom til å gå konkurs. I årets undersøkelse er tallet halvert til fem prosent.
– Det er et viktig signal, sier Steen.
– Men det viser også at fem prosent fortsatt kjenner på en reell usikkerhet. Vi må ikke bli så positive at vi overser dem som sliter. Derfor må vi være forsiktige med å tolke utviklingen for entydig.
Mangelen på fagfolk og lærlinger kommer
Et viktig punkt for Steen er situasjonen for lærlinger og tilgang på fagarbeidere. Hele 73 prosent av medlemsbedriftene planlegger å ta inn lærlinger i 2025 – et klart signal om fremtidstro. Samtidig melder mange at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte kandidater.
– Nå begynner vi å se konsekvensene av det vi har advart mot i flere år. Når markedet tar seg opp, står vi i fare for å mangle fagfolk, sier Steen.
– Mange utenlandske arbeidere forlot bransjen under nedkjølingen, og mange av dem kommer ikke tilbake. Samtidig har flere fylkeskommuner lagt ned både skoler og byggfaglinjer – spesielt i Innlandet, Østfold og andre tradisjonelle rekrutteringsområder.
Ifølge Steen er dette en varslet krise:
– Vi har skapt et hull i fagarbeidergrunnlaget, og nå betaler vi prisen. Vi trenger flere fagfolk og lærlinger, men vi har strupet tilgangen på begge deler.
Trenger arbeidsro og stødig styring
Steen peker på behovet for jevnere konjunkturer i bransjen – og på det han oppfatter som manglende evne fra staten til å stimulere byggeaktivitet i dårlige tider.
– De kraftige svingningene i etterspørsel er et kjempeproblem for medlemsbedriftene. Nedgangstidene blir for dype, og oppturene kommer for brått. Det gir bedriftene dårlig tid til å forberede seg og tilpasse kapasiteten.
Han mener offentlige tiltak burde ha vært brukt mer aktivt for å dempe svingningene, blant annet gjennom satsinger på energieffektivisering.
– Hadde myndighetene for eksempel investert i bedre tilskuddsordninger til energiøkonomisering, kunne man holdt flere fagfolk i arbeid i nedgangstider. Da ville vi vært bedre rustet nå som oppdragsmengden øker igjen, fastslår Steen og legger til:
– Det er bedre å ha for mye å gjøre enn for lite, men det viktigste er å holde en god balanse over tid.
Økt konkurranse i markedet
Spørreundersøkelsen viser også at konkurransen i bransjen hardner videre: Hele 66 prosent av bedriftene svarer at konkurransen har blitt tøffere det siste året. Dette har ført til at 40 prosent har måttet endre sin markedsstrategi eller søke nye markeder.
– Dette er et tegn på at bransjen er i omstilling. Bedriftene tilpasser seg og forsøker å holde seg flytende i et krevende terreng, sier Steen.
– Hva trenger medlemsbedriftene i Bygghåndverk Norge for å lykkes i 2026?
– Mer arbeidskraft. Mindre byråkrati. Og stabilitet i rammebetingelsene. Vi trenger ikke flere hindringer. Vi trenger at noen rydder vei for det arbeidet våre folk faktisk skal utføre, sier Steen og minner om at dette ikke bare handler om næringsliv, men om samfunnsbygging.
– Vi snakker om boliger, skoler, sykehjem og næringsbygg. Dette er ryggraden i samfunnet. Hvis vi ikke sørger for stabile vilkår for fagfolkene som bygger dette landet, svikter vi på et grunnleggende nivå, sier direktør Robert Steen i Bygghåndverk Norge.