Der fuktbelastningen er størst, gråner kledningen fortest. Det er naturlig, men få synes det er pent. (Illustrasjonsfoto: F. A. Andersen)

Svertesoppen har et ufortjent dårlig rykte

– Svertesopp har et dårlig rykte som misfarging, men svertesoppen er en del av treets naturlige gråningsprosess, understreker seniorforsker Ulrich Hundhausen ved Treteknisk. 

Seniorforsker Ulrich Hundhausen i Norsk Treteknisk Institutt. (Foto: Byggmesteren)

– I første trinn i utviklingen bryter solstrålingen ned ligninet i treet. I neste trinn vaskes de små ligninpartiklene ut. I tredje trinn kommer svertesoppen. Uten svertesopp, ville vi fått sølvhvite fasader.

– Svertesoppen trekker fukt?

– Ja, det gjør den nok, men jeg er ikke kjent med at vitenskapelig dokumentasjon på at fuktopptak gjennom svertesopp fremmer råteskader på fasader, sier Hundhausen.

Les også: Trefasader må tåle å stå ute

Han vet at det er ulike meninger om vegger med svertesopp, men det er en naturlig utvikling som folk må være forberedt på hvis det ikke brukes overflatebehandling.

 

Ønsker mindre miljøbelastning

– Det er en del som av hensyn til miljøet, velger liten eller ingen behandling av overflatene. De må i tilfelle regne med gråningsprosessen som treverket får og at den vil variere med hvor mye konstruktiv beskyttelse det har i form av takutstikk eller beslag, konstaterer seniorforskeren.

Les også: Arkitekt: Svertesopp er et kjent problem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *