På oppdrag fra LO, og med bidrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund, har Samfunnsøkonomisk analyse sett på hvilken mulighet folk med typiske LO-yrker har til å kjøpe bolig.
Stort fall i kjøpekraften
Rapporten (pdf) beregner kjøpekraft i boligmarkedet for tre ulike husholdninger og finner at alle husholdningstypene har opplevd fall i kjøpekraften, sammenliknet med 2015 (året boliglånsforskriften ble innført).
Reduksjonen er størst for husholdningen med to voksne og to barn. Forbruks- og boutgifter har økt mer enn inntektene, og husholdningene sitter igjen med mindre til å betjene gjeld nå enn hva de gjorde før.
På toppen kommer økte renter, som reduserer hvor stor gjeld husholdningene klarer å betjene. Svakere betjeningsevne og høyere boligpriser gir svakere kjøpekraft i boligmarkedet.
LO ser alvorlig på funnene i rapporten. I 2015 kunne en vanlig småbarnsfamilie ha råd til de fleste boligene i de mindre sentrale kommunene.
Utviklingen går feil vei
– Nå, åtte år senere, ser vi at de samme småbarnsfamiliene ikke har råd til halvpartene av boligene engang, slik kan vi ikke ha det, sier Kristin Sæther, som er ansvarlig for boligpolitikk i LOs ledelse.
– Når vi vet hvordan det er for husholdninger som består av to voksne med vanlig inntekt, så forstår vi alle hvordan det er for dem av oss uten en partner, eller uten fulltidsjobb.
Mange lever uten partner, og det er fortsatt altfor mange som ikke har faste, hele stillinger. Blant helsefagarbeidere er det ikke uvanlig at man har en stilling på 70-80 prosent.
– Tar vi dette som utgangspunkt, så har en kun råd til en brøkdel av boligene som selges i de store byene og områdene rundt.
En helsefagarbeider med en stillingsprosent på 75 prosent har ikke en gang mulighet til å kjøpe 1/3 av boligene i de minst sentrale kommunene i Norge.
– Når arbeidsfolk ikke har råd til å bo der arbeidskraften trengs, vil det ikke bare ramme den enkelte, men også tjenestene de skal yte i det private og i det offentlige, sier Sæther.