Forskere ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) har utarbeidet et naturregnskap for Otrosåsen hyttefelt ved Hovden i Setesdal på oppdrag fra Snøhetta arkitekter.
Her fant de ut at halvparten av det kartlagte området er sterkt endret av hyttebygging, når infrastruktur og andre inngrep i terrenget regnes med. Disse områdene er tapt som naturlige økosystemer, heter det i en pressemelding.
– Direkte inngrep knyttet til hyttebygginga er 13 ganger større enn hyttene i seg selv. Hvis vi inkluderer indirekte virkninger av drenering, er arealet som blir påvirket 15 ganger større. Det vil si at ei hytte på 100 kvadratmeter gir et naturinngrep på 1,5 dekar, forklarer forsker Anders Lyngstad i NINA.
Kommunene mener de har plass til titusenvis
Funnene de har gjort, kan bli nyttige for norske kommuner som har satt av plass tilsvarende 200 000 fotballbaner for å sette opp flere hytter.
For å redusere naturinngrep som disse planene kan forårsake, anbefaler forskerne at nye hytter enten må bygges som fortetting i eksisterende hyttefelt, eller med en enklere infrastruktur enn det som er vanlig i dag.
Artsfattig, men verdifull
Hytteområdet Otrosåsen som det er utarbeidet naturregnskap for, er relativt artsfattig, og det inneholder verken truete arter eller truete naturtyper. Likevel er denne «hverdagsnaturen» verdifull, på sin måte.
– Naturen er viktig for blant annet friluftslivet, karbonlagring og artsmangfoldet. Ta elgen som eksempel. Det er ikke en truet art, men betyr mye for mange, og den lever stort sett i hverdagsnaturen, sier Lyngstad.
Myra er et bindeledd
For å hindre utslipp av CO₂, er det særlig viktig å ta vare på myr. Høy vannstand og lite oksygen gjør at organisk materiale brytes ned seint i myra. Dermed hoper planterester seg opp over tid, og det blir dannet karbonrik torv.
Les også: Vil ha forbud mot nebygging av all myr
Å estimere karboninnholdet i myrene i området er en del av naturregnskapet som er beskrevet i rapporten Naturrekneskap for ei hyttegrend. Ved hjelp av NINAs egen karbonkalkulator CarbonViewer har forskerne anslått at de av myrene i området som fortsatt kan regnes som intakte inneholder om lag 1396 tonn karbon.
Karbonet som fortsatt ligger i disse myrene, kan sammenlignes med det årlige utslippet fra knapt 680 nordmenn. Bykle kommune har ca. 1000 innbyggere, så om alt dette karbonet ble frigjort som CO₂ ville det tilsvart to tredeler av ett års utslipp i kommunen.