Gjelsvik fikk innspill til Boligmeldingen i 2024

– Vi fikk mange nyttige innspill i dag og jeg opplever at næringen og regjeringen deler mye av det samme synet på hva som er viktig å jobbe videre med i Boligmeldingen, sier statsråden til Byggmesteren.

Bekymret for kostnadsveksten og lav nybygging

Kommunal- og distriktsdepartementet varslet ifjor at arbeidet med den nye Boligmeldingen var i gang. Nå ville statråden treffe et utvalg av aktører i byggenæringen om hva de mener er de viktigste sakene som denne stortingsmeldingen skal takle.

– Jeg opplever at næringen kommer med gode innspill samtidig som de peker på noen bekymringer. Noen av utfordringene ser vi også i andre deler av samfunnet. Det er nå stor kostnadsvekst og økende renter som gjør det mer usikkert for det offentlige, privatpersoner og bedrifter å investere i nybygging, sier Gjelsvik.

Sammen med byggenæringen vil Boligmeldingen se på hva som driver opp kostnadene og som gjør at byggeprosjekter tar for lang tid.

Er du bekymret for at nybyggingen av boliger nå faller?

– Det er definitivt en utfordring om man ikke klarer å stabilisere nybygginga. Vi ser veldige store variasjoner rundt i landet. Noen store byer opplever lang saksbehandlingstid på byggesak og lite nybygging. Men andre byer klarer i større grad å svare på etterspørselen i markedet med nye boliger, svarer statsråden som har merket seg at noen deler av landet faktisk klarer å opprettholde nybyggingen.

– Kristiansand blir nevnt på innspillsmøtet som en kommune og by som klarer dette godt. Det fører til stabile priser og et marked som er enklere for de som bygger og de som kjøper, forklarer Gjelsvik.

Distriktene har andre utfordringer innen boligbygging som Boligmeldingen også skal møte.

– Mange steder overstiger nå kostnadene ved å bygge markedsprisen på boligene. Da får vi for lite nybygging fordi kjøperne ikke har råd eller tør å investere. Boligmeldingen må se på hvordan hvordan vi kan spille på lag med kommunene, bruke Husbanken aktivt og andre tiltak her – både i storbyene og distriktene, sier Gjelsvik.

Boligmeldingen er ikke ventet før ut i 2024. Statsråden mener at regjeringen allerede tar grep i boligpolitikken.

– Vi har styrket Startlån-ordningen i Husbanken og ser på hvordan ulike, nye finansieringsordninger kan øke den sosiale boligbyggingen, gjerne i samarbeid med utbyggere som OBOS. Vi gjør også enn innsats med å styrke kommunene og hvordan de behandler og regulerer for boligbyggingen. Her kan økt digitalisering forenkle kommunenens reguleringsarbeid og byggesaksbehandling, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Byggekostnader, regulering og byggesak må med i meldinga

– Statsråden holdt et godt møte der mange aktører fikk komme til orde. For oss som er i nyboligmarkedet, så var det viktig å få fram betydningen av den norske boligmodellen og eierlinjen: At flest mulig får mulighet til å eie egen bolig må vi holde fast ved og legge politikk rundt, sier direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentenes Forening.

Alle som deltok på innspillsmøtet er bekymret for situasjonen i boligmarkedet.

– Det bygges mye mindre enn behovet og salget er lavt. Dessverre kan det ta en stund før nybyggingen tar seg opp til et nødvendig nivå, sier Hiim som håper at Boligmeldingen ser på kostnadsutviklingen for boligbygging.

Arealregulering som tar lang tid og nye tekniske krav er en del av utviklingen, derfor bør Boligmeldingen kompensere byggenæringen med tiltak som økt utnyttelsesgrad og fjerning av gamle regler.

– Idag går ikke regnestykket med økte kostnader og nye krav opp. Man ønsker seg høyere kvalitet, men da må kravene til dette kunne regnes inn i markedsprisen. For mange utbyggere vil det være viktig å kunne bygge mer på et areal slik at de kan tjene inn de øke kostnadene ved nye byggeregler. Akkurat nå er det ikke økonomi i mange prosjekter, derfor bør kostnadssiden og plan- og byggesak få stor plass i Boligmeldingen, sier Lars Jacob Hiim.