Grindebygg er en utbredt konstruksjonstype

Dette er et kort utdrag av beskrivelsene hans:

Grindebygg er en utbredt konstruksjonstype, og det er brukt mange ulike treslag i konstruksjonene. I trefattige strøk kunne de foruten furu, bruke bjørk, or, osp og selje.

Større bygg hadde oftest bedre materialer enn i mindre bygg.

Les også: Alle likte utfordringene i et grindebygg

I takkonstruksjonen var gjerne stavlægje (toppsvill) og bete (undergurt) tilsvarende en tomme per alen, det vil si at et seks meter bredt hus (ti alen) hadde ti tommer (25 cm) tjukk stavlægje.

Stavlægjene kan skjøtes på flere måter: Med bladskjøt, skrå bladskjøt, hakeskjøt, og skrå hakeskjøt. Skjøtene må sikres med kraftige spiker eller nagler fordi sperrene vil presse mot stavlægje som vris rundt.

 

 

Hakket i stavlægja der sperrene festes, kalles sperreskår eller refsingshogg. Hvordan de utformes, henger sammen med størrelsen på bygget og dermed størrelsen på stavlægje.

Trenagler brukes for å holde sammen delene i et grindebygg. Hull til naglene bores helt gjennom stokken. Skal en bruke furu til naglene, må det være kjerneved (al). Ellers kan en bruke eik som er mer varig enn ask.

Ofte er trenaglene forseggjorte med fine hoder. «Det kan ha gått mange vinterkvelder til å spikke nagler. På naglene kan vi se hva håndverkeren sto for», konkluderer Oalann.

Fransk lås for å skjøte bjelker

I boka «Rehabilitering . konstruksjoner i tre» skriver Anders Frøstrup følgende om Treforbindelser: «I all trehusbygging fram til 1940-årene ble forbindelsene mellom de bærende konstruksjonsdelene utført ved sammenhogging av bygningstømmeret. Slike sammenhogginger kalles treforbindelser.»

«Når konstruksjonsdelen skulle ta opp strekk-, trykk- og sidekrefter, brukte man låsskjøter. De ble brukt i toppsvill, takåser og dragere.»

«Alle de eldre treforbindelser var arbeidskrevende. De skulle være nøyaktig utført med plane og glatte flater som falt tett sammen.»

«Treforbindelsene ble først merket ved hjelp av en mal, en såkalt ku. Deretter ble forbindelsene laget ved hjelp av sag, bor, øks, hoggjern og stikkøks».

Forholdet mellom de ulike delene følger en spesiell formel – totalt skal lengden på fransk lås tilsvare fire ganger bredden på stokkene som skjøtes.

 

«Rehabilitering konstruksjoner i tre» ble utgitt av Universitetsforlaget siste gang i 1999. Boka er utsolgt fra lager, men kan hentes opp digitalt på Nasjonalbiblioteket.

«Beresystem i eldre norske trehus» er skrevet av Jon Bojer Godal, Steinar Moldal, Trond Oalann og Embret Sandbakken, utgitt på Fagbokforlaget i 2018.

 

Les mer om grindebygg i Trond Oalanns blogg:

Litt om krefter i grindbygg

Grindbygg etter tradisjon i Hordaland