Vi snakker stadig oftere om ombruk i byggebransjen. Men det er ikke like enkelt å få til i praksis. Ennå. Nye lover og regler vil tvinge frem endringer.
Byggefeil representerer rundt ti prosent av kostnadene for et prosjekt, så mindre byggefeil kan alene gi en betydelig miljøgevinst.
Vi river de dårligste
– Det er ikke enkelt å gjenbruke deler fra bygg som blir revet, bekrefter Rolf André Bohne, professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
– Sirkulærøkonomi i byggebransjen høres lettere ut enn det er. Noe av det som gjør det vanskelig, er hva som er interessant å gjenbruke rent teknisk. Det er jo de dårligste byggene vi river, og de var ikke bygget med tanke på at de skulle gjenbrukes, sier Bohne som har veiledet en rekke masteroppgaver knyttet til sirkulærøkonomi i byggebransjen.
– Når det er bygget på pris, blir gjenbruk vanskeligere. Det er derfor en stor mismatch mellom ønsket om å gjenbruke og hva som faktisk er mulig å gjenbruke. Vi har for eksempel ikke ønske om å bruke gamle vinduer eller lysarmaturer i nye bygg, sier Bohne.
Størst avtrykk fra bærende konstruksjoner
– Den store utfordringen er å gjenbruke de bærende konstruksjonene. Det er der klimaavtrykket ligger, sier han.
Betongelementer kan brukes om igjen. Men hva med betong som ikke er elementer? Plasstøpt betong er vanskelig å gjenbruke, med mindre du kan bruke den som den er. Mye av klimautslippene henger sammen med sementproduksjon.
– Mange tror at å knuse gammel betong og bruke den som tilslag er løsningen, men det er ikke god bruk, ifølge Rolf André Bohne.
Betong-spagat
Bohne tror ikke på helt absolutte krav og standardisering. – Vi må derimot tenke mer langsiktig. Det viktigste er at vi må bygge på en slik måte at vi ikke må rive etter kort tid, sier han.
– Vi har kommet langt på å bruke mindre materialer og erstatte med bedre materialer, men vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder arealeffektivitet og å øke levetiden.
Han omtaler det som en spagat: Betong er et fantastisk materiale, men koster samtidig mye for miljøet. Likevel: Det skjer mye bra og spennende med betong på miljøsiden. Å bygge i tre betyr heller ikke at vi kan bygge dårlig og ha kort levetid.
Bestill riktig mengde
I det daglige kan håndverkeren gjøre sitt for eksempel ved å bestille riktige mengder for å unngå svinn.
– Og så må vi ha riktig utførelse og unngå byggefeilene – altså gjøre de riktige tingene med én gang. Og ikke minst unngå fuktskade ved å passe på at det ikke er brudd på dampsperrer og membraner. Greier håndverkeren å bidra til det, er det enormt betydningsfullt. Derfor er det viktig å ha håndverkere i alle ledd som vet hva de driver med.
– Bare å unngå byggefeil, er en betydelig miljøgevinst. En undersøkelse i Danmark viser at de årlige kostnadene knyttet til byggefeil i gjennomsnitt er ti prosent av omsetningen, forteller Bohne.
Mange feil på tak
I prosjektene som er undersøkt, varierte byggefeil mellom 2,5 og 12,5 prosent av prosjektkostnadene. – Her i Norge har vi gjort en studie på boliger som er bygget mellom 1993 og 2002. To av tre feil på disse boligene var knyttet til tak. Halvparten hadde fuktskader på grunn av at regn har trukket inn i huset. De fleste feilene var knyttet til taktekking og dampsperre. Vi antar at det i Norge årlig vil oppstå 10.000 fuktskader knyttet til lekkasjer på dampsperrer og membraner, sier Bohne.
Reparerer mer
Fremover vil mer av fokuset ligge på reparasjon og ombygging av eksisterende bygg. Da handler det om å øke levetiden på det som allerede er bygget: Alt fra kildesortering på byggeplassen til å demontere bygget på en slik måte at du kan ta vare på ting.
– Vi har bygget ufattelig mye på 50 år. Det er vanskelig å se for seg at det vil bli det samme fokuset på nybygg fremover. Den økonomiske veksten vil avta. Det vil tvinge oss til å gjøre mer med eksisterende bygningsmasse.
– Miljømessig handler det også om å bygge bra og fornuftig. Hittil har det vært for lønnsomt å bygge med dårlig kvalitet, både når det gjelder materialer og rent byggeteknisk. Å bygge billig for videresalg, vil bli vanskeligere i fremtiden, ved at den som bygger, vil stilles mer til ansvar for større deler av livsløpet, sier Bohne.
Gjenbruk og bærekraft
Dette er en av flere artikler om gjenbruk og bærekraft som er et samarbeid mellom fagtidsskriftene: Blikkenslageren, Byggmesteren, Maleren, Murmesteren og Rørfag.
Tidligere artikler er:
Spår renessanse for bygghåndverk
Store næringsarealer blir til boligkvartal
Vinslottet er svært godt for omdømmet
Gjenbruk er ikke bare bra for miljøet