Hensikten med dette er å få fart på boligbyggingen, men også å få nærmere belyst byggeregler knyttet til klimautfordringene i byggenæringen.
Les også: Varsler ny stortingsmelding om bolig- og byggeregler
Når ulike regjeringer varsler at de vil fremlegge stortingsmeldinger, fremheves dette ofte som uttrykk for handlekraft. De som har erfaring med politiske prosesser, er godt kjent med at stortingsmelding innebærer at «ting tar tid». Dette fordi en melding til Stortinget er et dokument fra regjeringen om saker den ønsker å orientere Stortinget om, eller få drøftet der.
Etter at Stortinget har gitt sine signaler, kan regjeringsapparatet følge opp med videre utredninger og mulige lovforslag. Det i beste fall, siden departementenes arkiver er fylt opp av meldinger som ikke er tatt videre. Stortingsmeldinger er et godt egnet verktøy i saksfelt man ønsker å få belyst grundig og for å sikre nødvendig forankring før man går videre i arbeidet. Har regjeringer derimot allerede pekt ut en kurs, og det samtidig er behov for å få iverksatt politikk, er ikke stortingsmelding svaret.
Boligpolitikken er klar
Regjeringen Støre har lagt «Hurdalsplattformen» til grunn for sitt arbeid og har der definert tydelige mål innenfor boligpolitikken. Her omhandles en rekke konkrete tiltak for å løse utfordringer i dagens boligmarked, og som blant annet vil styrke mulighetene for førstegangsetablerere til å komme inn i boligmarkedet. Det er regjeringens valg om det er behov for å sette i gang med en egen melding til stortinget for å gjennomføre regjeringserklæringen innenfor dette feltet, men den åpenbare konsekvensen er at tiden vil løpe.
Når vi kommer til byggereglene og hva som må til av endringer der knyttet til bl.a. klimaendringer, vil jeg advare mot at dette trekkes inn i en stortingsmelding. Klimautfordringene blir et stadig mer omfattende tema og utfordrer oss alle på ulike områder. Det er også mye uenighet om en rekke spørsmål tilknyttet dette, men enighet om at det haster med gjennomføring av tiltak det er politisk oppslutning om. I byggsektoren er faktagrunnlaget på plass, mens iverksettelse av tiltak går med sneglefart. Særlig gjelder dette for eksisterende bygningsmasse hvor det er bred enighet om behovet for energieffektivisering når bygg vedlikeholdes og ombygges, samt fokus på ombruk av bygg og materialer for å redusere ressursbruken og derav klimafotavtrykket.
Ser hva som må gjøres
Stortinget behandlet i fjor vår klimameldingen. Til den delen av meldingen som omhandlet byggsektoren, viste komitemerknadene fra daværende opposisjon at det var god forståelse for de grep som må gjøres. Videre foreligger allerede betydelig faktakunnskap for at regjeringen kan iverksette nødvendige endringer i teknisk forskrift og byggesaksforskriften, for at man raskt kommer over i handlingsfase.
Utover å møte klimautfordringene gjennom regelverksendringer, er det også behov for å følge opp de generelle kvalitets- og seriøsitetsutfordringer som i sin tid lå til grunn for nedsettelse av Byggkvalitetutvalget. I tillegg skulle man her også vurdere sentral godkjenningsordning, kvalifikasjonskrav, ROT-markedet og behovet for tilsyn og kontroll. Målet for denne prosessen var å etablere regelverksendringer med virkning fra 2021. Dette er kraftig forsinket og forrige regjering varslet at det tidligst vil være på plass sommeren 2023.
En lang omvei
En ny regjering tiltrer ikke i et vakuum og vil alltid arve saker og utfordringer fra tidligere regimer, men den bestemmer selv prioriteringer og ikke minst tempo i arbeidet. Støreregjeringen må nødvendigvis bruke noe tid for å sette sitt stempel på byggenæringen. Dessverre vil en stortingsmelding være en lang omvei for å iverksette nødvendige endringer og bidra til at regjeringens politikk, slik den fremkommer av Hurdalsplattformen og andre saker som næringen allerede har ventet for lenge på å få løst, settes på vent.