Byggmestrene har jobbet for å opprette en landsforening for bygghåndverk siden vedtaket om å melde forbundet ut av BNL (Byggenæringens Landsforening) i 2020. To ganger er NHO søkt om opprettelsen. I slutten av mars kom det endelige avslaget.
Les også: NHO sier nei til bygghåndverk, ja til helse og velferd
Det eneste tilbudet forbundet har fått fra NHO, er å komme inn igjen i BNL-folden. Det blir ansett som uaktuelt fordi BNL ikke har endret seg tilstrekkelig til at en retur kan anbefales, skriver forbundets styre i et forslag til landsmøtet i Bodø 20. mai.
Kan klare seg alene
Fra kommende årsskifte har verken Byggmesterforbundet eller byggmesterbedrifter noe tilbud om landsforeningsløsning i NHO. Styret foreslår derfor å kutte alle bånd med Hovedorganisasjonen. Bedriftsmedlemmer står imidlertid fritt til å melde seg inn som direktemedlemmer.
Forslag som vil gi store endringer
Forslaget om å fristille medlemmene fra NHO-medlemskap, er ett av tre som fremmes for landsmøtet. Alle vil rokke ved forbundets mer enn 100-årige historie. De to andre forslagene handler om å utvide medlemskriteriene og om å endre navn som følge av den foreslåtte medlemsutvidelsen.
Forbundets styre foreslår å invitere tømrerbedrifter inn i varmen for å få større muskler i arbeid for tømrerfaget og snu en nedgang i medlemstallet.
Nødvendig framtidig vekst
Styret kommenterer forslagene slik i sakspapirene til landsmøtet:
– De foreslåtte endringene avklarer medlemsbedriftenes forhold til NHO, forbundets nødvendige forutsetninger for vekst, samt hvilken identitet og rolle forbundet skal ha i framtiden.
Tømrerfaget har større bredde
Styret argumenterer for en nødvendig medlemsvekst og påpeker at potensialet er større for raskere vekst om man også kan ta opp tømrerbedrifter som medlemmer. En forutsetning for tømrerbedriftenes medlemskap, skal blant annet være at de er aktive lærebedrifter og har god økonomi.
– Flere medlemmer vil gi større styrke når tømrerfagets interesser skal fremmes overfor myndighetene, argumenteres det.
– Tømrerfaget handler om mer enn topputdanningen i mesterbrevet. Det handler like mye om ungdommers yrkesvalg, skole og læreperiode, og unge, profesjonelle voksne i utvikling. Forbundet kjemper for hele livsløpet i tømrerfaget og vil at medlemsmassen skal reflektere det, påpeker styret.
Nasjonalt forbund
Om først landsmøtet går med på at tømrerbedrifter kan bli medlemmer, må også forbundets navn endres, foreslår styret. Det nye navnet bør bli Norges Tømrer- og Byggmesterforbund. Det vil gi klar beskjed om hvilket fag forbundet representerer og vil bidra til raskere rekruttering og et fotfeste som hele tømrerfagets organisasjon.
Styret legger vekt på at navnet må avspeile en nasjonal organisasjon. Skulle tømrer-utvidelsen ikke få det nødvendige flertall, har styret et subsidiært forslag: Byggmesterforbundet Norge.
Står godt på egne bein
I forslaget beroliger styret medlemmene om at andre organisasjoner klarer seg godt med en lignende selvstendig modell som den de foreslår. Maskinentreprenørenes Forbund og Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon (NESO) nevnes som eksempler.
3 kommentarer til “Byggmester-styret foreslår fristilling fra NHO”
Utfordringene med Byggmesterforbundets utmeldelse fra «Arbeidsgiveriet» i BNL og NHO, er at tariffbundne bedrifter som også blir uttatt i streiker, må være i NHO for å være omfattet av konfliktfondet, og i BNL for å ha innflytelse på Byggoverenskomsten, tariff og arbeidsgiverspørsmål. Disse utgjør de største medlemsbedriftene i Byggmesterforbundet, og utgjør ca. 30 % av de ansatte i medlemsmassen. Det er neppe særlig sikkert at disse fortsetter som medlemmer i Byggmesterforbundet, når de velger å bli med i BNL og NHO. Og frafallet av disse klarer man aldri å erstatte verken i økonomi eller påvirkningskraft, med å åpne for nye småbedrifter uten Mesterbrev o.l.
Hei, jeg ser også at dette kan løse noen, men også skape nye problemer, og jeg anbefaler styret å jobbe for en avtale tilknyttet med NHO.
Fremtiden er alltid vanskelig å spå om:
Men en kan dra sikker lærdom av forgangne tider.
I sen-historisk tid har en vel alltid tapt på samkvemmet med BNL (desverre).
Mulig handverkere (og mestere) er blitt helt avleggs og umoderne og derfor har tapt sin meningsrett i noens virkelighetsoppfatning.
En ser hvordan bransjen har blitt.
UTALLIGE foretak uten kompetanse herjer uhemmet og «behersker» store deler av markedet. Til store tragedier både for bransjen og for kunder/byggeiere.
Produktivt og kvalitativt langt under vedtatte standarder og måltall for produksjon. Men jubles likevel opp i skyene fra de som har interesser bare for profitt. Utviklingen her krever endringer dersom en skal kunne snu trenden.
Så kan en velge: Å prøve å komme i posisjon for å forbedre vilkårene for en bransje som på mange måter er i faglig forfall.
Eller en kan velge å fremdeles sitte på gjerdet og la utviklingen gå sin gang.
Fremtiden vil uansett vise hva som VILLE VERT RIKTIG.
Så må en ta et valg – og i et slikt valg kan en nok gta feil.
Men å følge gamle spor har hittil ikke gitt noen bra resultater.
Da kan en vel likegodt prøve en annen vei – og håpe på at det er den rette.
Arne K