– Nå må vi gjøre den politiske jobben selv

De to neste årene er Byggmesterforbundet såkalt «interimsmedlem» av NHO etter utmeldingen av BNL.

I mellomperioden har Byggmesterforbundet valgt Østvold til å lede det næringspolitiske arbeidet.

Les også: Tre politiske veivalg med bivirkninger

– Tidligere satte vi ut alle politiske oppgaver til BNL. Nå må Byggmesterforbundet gjøre jobben selv og da ønsker vi å gi mer trøkk på bygghåndverkernes saker, sier Østvold.

Etter årene som styremedlem i BNL, vil han ikke savne mangel på gjennomslag.

– Nå kan våre saker nå fram ufiltrert til NHO og vi vil bli hørt av beslutningstakerne direkte. Jeg har de samme hjertesakene som før og nå er det om å gjøre å gjenta dem til vi blir hørt, sier Østvold.

Plan A: Ny landsforening

I fjor avslo NHO Byggmesterforbundets ønske om en ny landsforening, NHO Bygghåndverk.

– En ny landsforening er fortsatt plan A. Så trenger både NHO og de andre håndverksfagene mer tid til å tenke over dette, forklarer Østvold.

For ham og forbundet blir det ikke noen hvileperiode.

– Vi er i gang med å etablere kontaktnett i NHO og finne de vi skal arbeide med i ulike saker. Så skal vi koble Byggmesterforbundets regionledere opp til NHOs regioner – de er jo på samme steder i landet og ser de lokale oppgavene.

Østvold mener at Byggmesterforbundet bør satse videre på regionene og medlemmenes lokale utfordringer.

– Vi ser at det er i lokale saker vi oppnår noe. For byggmestere er det rammevilkårene i kommunen som teller: Tilgang til tomter, sunn konkurranse, offentlige anskaffelser og rekruttering, sier Østvold.

Sentrale endringer som er til fordel for håndverksfagene, er det krevende å få gjennomslag for. Likevel har Østvold som mål å oppnå slike.

– Om vi kan oppnå like konkurransevilkår med dem som ikke har kompetanse, redelighet og egne ansatte øverst på blokka, har vi kommet langt.

Kan ikke bløffe ungdommen

Hva er din viktigste oppgave i NHO?

– At Norge har alt for få unge mennesker som vil bli håndverkere. Markedet er ikke problemet nå, men tilgangen på ressurser. Om du er nystartet eller tredje generasjons bedrift så er rekrutteringen av ny kompetanse avgjørende for alle byggmestere, fastslår Østvold.

I stedet for å «fremsnakke» yrkesfag i generelle vendinger, må byggebransjen rett og slett tilby anstendig lønn og gode arbeidsforhold.

– Ungdom ser hva de går til og kan ikke bløffes inn i yrkesfagene, mener Østvold.

Lønn er viktig for rekrutteringen og vanskelig for bedriftene.

– Fordi arbeidsmarkedet vårt er i ubalanse og vi håndverksbedrifter presses på pris. Dagens enorme arbeidsinnvandring og bruk av innleie i byggebransjen, hindrer oss i øke lønna og statusen til håndverksfagene, sier byggmesteren.

– Det er et paradoks at Norge får stadig flere unge arbeidsledige mens vi importerer arbeidskraft, sier Østvold som skal gjøre sitt for at dette blir et viktig tema i stortingsvalget.

Østvold vil treffe så mange politikere som mulig de neste månedene.

– For de politikerne som ønsker å gjøre noe for bygghåndverksfagene er vi en naturlig samarbeidspartner.

Formelle krav til bedriftene

I NHO vil han også jobbe for at det igjen stilles formelle krav til faglig og merkantil kompetanse for å starte og drive en håndverksbedrift.

– Kravet om Håndverksbrev forsvant i 1987 og har svekket statusen til håndverkere i alle år siden. Gjeninnføres slike krav, vil det øke statusen og dermed rekrutteringen til yrkesfagene. Jeg mener at det er manglende krav til utførelseskompetanse, innleie og ufaglært arbeidsinnvandring som er de tre store nedbryterne av fagutdanningen, sier byggmester Åsmund Østvold.