- Ikke glem at en håndverksbedrifts samlede kompetanse er de ansatte, sier byggmester Åsmund Østvold. (Foto: Byggmesteren)

– Skal vi tilpasse oss markedet eller være blakke idealister?

- Tenker vi for lite på profitt og for mye på samfunnet rundt oss, spør styreleder Åsmund Østvold i sin avskjedstale til medlemmene i Byggmesterforbundet.

Byggmesterforbundets landsmøte ble ønsket velkommen av Hamars varaordfører Knut Fangberget.

Han minner om den store veksten for byggenæringen langs Mjøsa, før byggmester Østvold går opp for å gi sin siste tale som styreleder.

Les også: Fredag overtar han byggmesterkjedet

Tallenes tale

Østvold innleder med et minutts stillhet for å minnes bortgangen til to sentrale medlemmer.

Byggmesterne Ingar Bjurstrøm fra Buskerud og Didrik Hereid fra Haugesund.

– Begge viste stort engasjement og fikk stor betydning for sine lokalforeninger og samfunnet, minner Østvold om og går rett på sak.

– Da jeg ble styreleder for fire år siden, sa jeg at det eneste jeg ville måles på var om det blir enklere å drive god butikk basert på kompetanse, redelighet og egne ansatte, sier Østvold til medlemmene.

– Veksten vår er vi fornøyd med: Omsetningen stiger med ca ti prosent i året. Dere omsatte for 18 milliarder i 2014 til 22 milliarder i 2016. Da jeg regnet på dekningsgraden, fikk jeg en overraskelse. Vi byggmestere leverer samme resultat år etter år. Her er det rom for forbedringer, sier Østvold.

Østvold baserer sine prognonser på nøkkeltall hos medlemmene for 2014, 2015 og 2016 som er siste komplette regnskapsår. Det går mot økt vekst i 2020. Men til hvilken pris?

– Gjennomsnittsmedlemmet har ti ansatte, en lærling og omsetter for 17,3 millioner kroner. Resultatet er vel 800 000. Omsetningen er 1,7 millioner per ansatt som viser at vi har høy egenproduksjon.

Innleiens dilemma

At Byggmesterforbundet mister medlemmer er ingen hemmelighet, men Østvold har hele tiden antatt at dette ble kompensert for av økt omsetning og flere ansatte hos de eksisterende medlemmene.

– Dette ser vi nå er feil. Omsetningsøkningen blir tatt med innleie, fastslår byggmesteren.

– Prognosen for 2020 viser at Byggmesterforbundet da er redusert til 900 medlemmer. Hver bedrift har fortsatt ti ansatte, en lærling og omsetningen stiger årlig med ti prosent. Omsetningen har nå nådd 35 millioner i året og fordelt på hver ansatt er det 3,5 millioner, forklarer Østvold og legger til:

– Om denne prognonsen slår til, vil vi i 2020 ha like stor grad av innleie som egenproduksjon.

Skal de 900 medlemmene i Byggmesterforbundet nå sin estimerte omsetning i 2020 på 30 milliarder, innebærer det å leie inn svimlende 9 000 håndverkere.

– Er dette en naturlig markedstilpasning vi bare skal akseptere eller stritte i mot? Det må hver bedrift ta stilling til sjøl. Men ikke glem at en håndverksbedrifts samlede kompetanse er de ansatte, sier Østvold.

annonse

Innstramming gir dårligere kår

Dilemmaet om innleie eller egne ansatte kan den enkelte bedrift pønske på selv. Men rammebetingelsen for videre innleie fra 2019 er i ferd med å endre seg dramatisk, forklarer Østvold.

– Nå vet vi at det kommer et lovforslag som strammer inn adgangen til innleie. Kun bedrifter med tariffavtale vil få lov. I dag er omlag ti prosent av våre medlemsbedrifter bundet av tariff, som vil si at bare hundre medlemmer får lov til å ta del i den antatte omsetningsveksten de neste to årene – på 16 milliarder kroner. Om loven vedtas neste uke, sier Østvold.

– Lovforslaget om innleie er helt urimelig og kan umulig ha vært konsekvensutredet, sier byggmester Åsmund Østvold.

– Å blande tariffavtaler inn i Arbeidsmiljøloven setter oss i en situasjon der likhet for loven fravikes.

Østvold frykter nå at de store entreprenørene, som allerede har tariffavtaler, vil ture videre som før med innleie. Taperne blir de mindre byggmesterbedriftene med egne ansatte og lærlinger som ikke kan takle topper i omsetningen med innleie som i dag.

Lærlinger og sentral forvirring

– Et viktig mål for Byggmesterforbundet er å skape etterspørsel etter tømrerlærlinger. Derfor har vi kjørt knallhardt mot offentlige anskaffelser og kloke innkjøp i det offentlige. De bør kjøpe mye mer av bedrifter som tar samfunnsansvar – slik at det blir flere lærlinger og svenner på prosjektene, forklarer Østvold.

Innføringen av Oslomodellen, med krav om andeler av lærlinger og fagarbeidere er positiv for rekrutteringen. Østvold bekrefter at dette gir konkurranse om ungdommen og noen flere ansatte.

– Et annet tiltak forbundet har jobbet mye med er sentral godkjenning, sier Østvold og gir salen et kort tilbakeblikk da en samlet byggenæring kastet seg rundt, leverte seriøsitetsforlagene i «Enkel å være seriøs» og så forventet at regjeringene skulle reagere.

– Vi trodde at sentral godkjenning skulle bli enkelt, men det er blitt en håpløs flause. Politikerne klappet og la våre gode forslag i skuffen. Gode ideer, rapporter, gruppearbeid og utspill havner i samme skuff og med en gang den er lukket, dukker det opp nye idéer som vi skal delta i, sier Østvold og roser de få politikerne som Robert Steen (Ap) for å faktisk fullføre et tiltak før man går løs på det neste.

Så leverer Østvold sin siste betraktning:

– Byggmesterforbundets største utfordring er rekruttering av nye medlemmer. Jeg tror vi må løfte blikket og se hvilke politiske grep som kan gjøre oss mer attraktive. Skal vi vende bort fra egen kompetanse, ansatte og redelighet til profitt og vekst? Da er jeg sikker på at flere bedrifter, særlig de etablerte, vil bli medlem hos oss.

– Skal vi tilpasse oss markedet eller være blakke idealister? spør avtroppende styreleder Åsmund Østvold sine medlemmer på Hamar.

 

Landsmøtet fortsetter hele helgen og du kan følge utviklingen på Byggmesterens nettsider.

 

 

Kommenter

Del denne artikkelen