Det fortalte representanter for flere kommuner i et digitalt seminar om spredt bosetting og bærekraft tirsdag. Seminaret ble arrangert av Lister-regionen der seks kommuner arbeider med en regionplan som skal til politisk behandling i fylket på nyåret. Hvordan folk skal bo i framtida, er en viktig del av planen for landets sørligste region.
LNF-søknader avgjøres administrativt
– Fortsatt spredt bosetting er svært viktig i Sirdal, påpekte ordfører Jonny Liland (Ap). Etter en nylig rullering av arealplanen for sørlige deler av kommunen, ville kommunen gi byggesøknader i LNF-områder (landbruk, natur og friluft), en «fast track» gjennom kommunen. Det vil si at slike søknader ikke må behandles politisk, men kan avgjøres administrativt.
Men fylkesmannen satte foten ned.
– Vi tar likevel arealforvaltningen alvorlig. Det bygges tre-fire boliger i året, og det er bare én prosent av arealet vårt som er bebygd – til tross for at vi er en av landets største hyttekommuner med 4 500 fritidsboliger, la han til. Sirdal har 1 822 innbyggere.
Spredt næring og spredt bosetting
Liland sa at arbeidsplasser og næringsvirksomhet ligger spredt i den langstrakte kommunen. Derfor er det også riktig at bosettingen blir spredt så folk kan bo nær der de har arbeidsplassene sine.
En annen sirdøl, Øystein Tjørhom som er daglig leder i ski- og feriesenteret Sirdal Resort, fulgte opp:
– Vi trenger spredt bosetting for at ansatte skal ha kort vei til jobben!
Tjørhom forklarte at det ikke er så paradoksalt som det kan høres: Fra kommunens eneste boligfelt tar det 30-40 minutter å kjøre til skisenteret. Det opplever de ansatte som lang vei.
Flytter til god plass
– Folk flytter ikke hit for å bo tett, fastslo ordfører Inger Lise Lund Stulien (Ap) i nabokommunen Åseral med 900 innbyggere.
– Vi trenger alle som vil flytte hit, og de som vil bosette seg her, vet hva de kommer til. De kan ha vokst opp her, og vil at egne barn skal gjøre det samme. Her er det ikke kollektivakser, og det er ikke ønske om å utvikle boligfelt. Ofte er nettopp erfaringer fra boligfelt en grunn til at folk vil flytte til kommunen, sa Åseral-ordføreren.
Strategi for å bo spredt
Rødøy kommune i Nordland har en strategi for å bo spredt. Helgelandskommunen er stor i utstrekning, men har bare 1 200 innbyggere.
– Vi har ambisjoner om ikke bare å opprettholde folketallet, men å vokse, fortalte rådmann Kitt Grønningsæter.
Hun viste til at det er spredt bosetting som gjelder som det alltid har gjort. I Rødøy bor det folk i den innerste fjordarm uten bilvei om vinteren og ytterst på øyene der alle er avhengige av ferge eller hurtigbåt.
– Strategien er å se på god plass og store arealer som en fordel, forklarte hun. Det gjelder også i det nye boligfeltet som kommunen nå legger ut i Jektvik.
– Det er et boligfelt, men det må ikke være trangt der. Her blir det god plass mellom husa, lovet hun.
Lettere å endre transport enn forbruk
Seminaret foregikk digitalt over fire timer med omkring 110 deltakere. Også fylkesmannen som i slike saker ofte representerer den andre sida, fikk slippe til. Miljøverndirektør Ingunn Løvdal hos fylkesmannen i Agder, kommenterte ikke Sirdal spesielt.
– Erfaringer så langt, viser at det er rom for å tolke reglene om bygging i LNF-områder. Kommunen kan gi dispensasjoner, men ingen har krav på det, understreket Løvdal.
Hun minnet dessuten om at de som bor spredt, har høyere utslipp fra blant annet drivstoff og oppvarming, mens de som bor i tettbygde gjerne har høyere utslipp fra vareforbruk og flyreiser.
– Gjennom arealpolitikken kan kommunene påvirke utslippene fra transport. Det er mer krevende å endre folks forbruksvaner, poengterte hun.
Bygger mest i etablerte områder
Leder i analyse i Agder fylkeskommune, Gunnar Lindaas, la fram statistikk som viser at det er en svært liten andel av dagens boligbygging som skjer i spredte områder. Dessuten er sentraliseringen størst i de mest sentrale byene som Kristiansand og Arendal.
I åra fra 2013 til august i år, ble 98 prosent av nye boliger i Kristiansand bygd innenfor eller som utvidelse av eksisterende boligområder. I Arendal var prosenten 95. Mens i to av de minst sentrale kommunene, Valle og Bykle, var 87 og 80 prosent av nybyggingen innenfor eksisterende områder.
På langt nær ferdig debattert
Etter fire timer med foredrag, spørsmål og kommentarer, avsluttet politisk leder for arrangøren, Arnt Abrahamsen, med følgende:
– Dette er det viktig å snakke om videre. Vi har så vidt begynt!