Befolkningsframskrivningen som Statistisk sentralbyrå nylig la fram, viser at trenden med aldrende befolkning vil fortsette. Om 40 år vil hver femte nordmann være over 70 år. Andelen av eldre over 80 og 90 vil tredobles og femdobles, ifølge framskrivningene.
Boliger til varme hender
– Kommuner med mange eldre trenger unge, varme hender til jobber i hjemmesykepleien, i kommunen, butikken – og som lærere. Derfor må kommunene sørge for at de unge kan få seg attraktive boliger så de vil bosette seg der, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.
Han benytter også befolkningsframskrivningen til å tale eneboligenes sak. Fordi det er eneboliger med god tomt de fleste unge ønsker seg, mener han.
– Det kan være at eldre bor i gamle og slitte eneboliger som kan bli ledige om de eldre tilbys annen og mindre bolig, men det kan ikke være det som dominerer boligtilbudet om unge mennesker skal ønske å etablere seg i kommunene, fortsetter Jæger.
Boliger med service
– Med en voksende andel eldre i kommunene, må det vel være vel så viktig at det bygges enklere boliger for dem?
– Ja, det vil også være behov for omsorgsboliger og mindre enheter i en eller annen form for institusjoner. Jeg har stor tro på boliger med en etasje som ligger i et tun, slik at pleiepersonell har lite transportbehov når de skal rundt til beboerne. Og jeg har mer tro på slike løsninger enn leiligheter i blokk. Det er billigere å bygge om man slipper heis, mener Jæger.
Les også: Vegårshei vokser med badeplass og boliger
Snakk med politikerne
– Alle som lever av å bygge hus, må snakke med politikerne lokalt og nasjonalt om boligpolitikk, oppfordrer sjefen for Boligprodusentene.
Les også: Forskriften kan koste distriktene dyrt
– De må få seg forklart at det ikke nytter å konsentrere all bygging av nye boliger om sentrum i distriktskommunene slik knutepunktstrategien legger opp til. Blir det eneste botilbud, vil ikke de unge slå seg ned der. Da kan de like gjerne flytte til de større byene og bo trangt der. Boliglånsforskriften må også lempes på. Den slår urimelig hardt ut i distriktene hvor markedsverdien på nye boliger er lavere enn kostnaden ved å bygge nytt. Forskriften sier i dag at bankene skal sette boligverdien lik en «forsiktig markedsverdi». Så bankene gir lån som tilsvarer 85 prosent av denne «forsiktige markedsverdien». Dermed må unge i distriktene dekke kravet om egenkapital på 15 prosent pluss forskjellen mellom markedsverdi og byggekostnaden. For at distriktskommunene skal få de varme hendene de trenger i bl.a. helsevesenet, må dette endres. Alternativet er jo at kommunene «importerer» arbeidskraft fra andre kommuner, og det blir dyrt, advarer Per Jæger.