Det holder eksempelvis ikke å etablere tre pallekasser for dyrking av tomater, være seg om det er på taket eller i bakgården, for å kunne slå seg på brystet med en miljøprofil. (Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Grønnvasking er ikke løsningen

Flere byggeprosjekt i Drammen har de siste årene hatt til felles at de reklamerer for hvorfor akkurat disse boligene eller arbeidsplassene vil få en grønn profil. Dessverre er det lite som tyder på at prosjektene blir grønnere.

Tiltak som tilrettelegger for en relativt miljøvennlig bruk av et bygg, er positive og nødvendige, men samtidig helt utilstrekkelige for å oppnå bærekraften som mange prosjekteiere skryter av.

Les også: Gjenoppbygging med miljøutbytte

Det holder eksempelvis ikke å etablere tre pallekasser for dyrking av tomater, være seg om det er på taket eller i bakgården, for å kunne slå seg på brystet med en miljøprofil.

Skal vi klare å gjøre noe med forbruket, må utbyggernæringen i større grad satse på progressive prosjekter som viser at man vil noe og derfor satser.

Cirka 40 prosent av forbruket vårt kan vi spore tilbake til byggenæringen.

Hvordan vi bygger og hva vi bygger med, er derfor essensielt om vi ønsker utvikling og resultater som skaper verdier utover penger i lommeboka og tak over hodet. Nå-situasjonen er ikke et alternativ for fremtiden, men vi er avhengig av en stat som legger til rette og en byggenæring som vil noe mer.

Simon S. Nordanger, formannskapsmedlem (Sp) og Herman Ekle Lund, uavhengig miljøpolitiker i Drammen kommunestyre. (Foto: Privat)

Bruken av uttrykk som relateres til «grønn», er dessverre i økende grad blitt en talemåte fremfor en tenkemåte. Utviklingen har i stor grad standardisert seg innenfor gitte rammer. Heldigvis har idealister eksempelvis arbeidet for økt bruk av massivtre i produksjon av både næringslokaler og bolig. Dette er et godt eksempel på nytenkning som endrer grunnlaget for forbruk.

Et stjerneeksempel på grønn utvikling er nettopp å basere forbruket på grønt sirkulært karbon, fortrinnsvis norsk tømmer. Ved å bruke massivtre reduserer behovet for andre tiltak som driver boligprisene opp. Mange av prosjektene i Drammen baserer seg på tradisjonell teknikk.

Reduksjonen av antall parkeringsplasser og etableringen av en carpool i et borettslag er tiltak for grønn tilrettelegging. Det dreier seg imidlertid ikke om prosjektets miljøavtrykk, men alt rundt uavhengig av prosjektet.

Byggets miljøavtrykk er det samme.

Selve byggeprosjektet er med andre ord grønnvasket.

Grønnvasking kan defineres som en form for misledende markedsføring, der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er når det gjelder innvirkning på klima, natur og mennesker.

Grønnvaskingsplakaten ble lansert av initiativtakerne Skift, Framtiden i våre hender, WWF Verdens naturfond og Miljøstiftelsen Zero. Plakaten, som er inspirert av pressens Vær varsom-plakat og bloggernes Sunn fornuft-plakat, presenterer ti ulike rettesnorer for hvordan bedrifter kan unngå grønnvasking.

Første bud på plakaten er å være ærlig og etterrettelig. Ergo, ikke påstå at et nytt boligkonsept er grønt dersom det reelle utbyttet er symbolske påståtte miljøtiltak og prisen for dette er tapt natur, matjord og andre grønne kvaliteter.

Det er mange som bygger og vil bygge i Drammen. (Foto: Byggmesteren)

Men hva skal til for å få stempel som et faktisk grønt boligprosjekt?

Grønnvaskingsplakaten oppfordrer til å bruke etablerte merkeordninger dersom man ønsker å sertifisere sin virksomhet. Innen byggebransjen er Breeam den førende og mest helhetlige ordningen. Men i likhet med en del andre sertifiseringsordninger har Breeam svakheter ved at det er mulig å få en god score gjennom å lykkes på måleenheter som egentlig har lite med miljø å gjøre. En slik sertifisering er dermed heller ikke fullgod for å kunne dele ut grønn-merkelapper til boligkonsepter.

I Drammen er vi med i et samarbeidsprosjekt som heter FutureBuilt.

Det er et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere forbildeprosjekter med minimum 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk.

I vinter vedtok vi i kommunestyret at Drammen i utgangspunktet skal være med i nye ti år i dette samarbeidet. Dette er et faglig tungt prosjekt som bidrar til å skape nettopp disse definisjonene og kravene som vi etterspør. Nå må bransjen bruke tilbudet for å høste godene.

Uavhengig av dette er det likevel mulig å sette noen enkle krav ut fra sunn fornuft til hva som bør kreves for å kalle et boligprosjekt for grønt:

Byggematerialene bør være få, ha høy kvalitet og lang levetid. Bygget må være så energieffektivt som mulig. Jo mer av materialene som er basert på ombruk eller gjenbruk og grønt karbon, jo bedre. Man bør ikke unødig belaste natur og matjord for å realisere prosjektet. Utslippene, også i byggeperioden, må være lavest mulig.

Sluttsummen bør være at prosjektet er så sirkulært som mulig, og at det så godt som mulig kan regnes som en del av et lukket kretsløp. Da er det rimelig å kalle seg grønn.

Grønnvaskere snakker høyt om bærekraft uten å bidra med noe som gjør verden bedre. Samfunnsbyggere spør hva de kan gjøre for å skape felles verdier for samfunnet og virksomheten.

I Drammen kommune vil vi lage framtidas boliger og næringsarealer sammen med gode samfunnsbyggere. Grønnvaskere kan få holde på et annet sted.

 

Denne kronikken sto først på trykk i Drammens Tidende og er gjengitt med forfatternes tillatelse.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *